Leserinnlegg
Anja Ninasdotter Abusland, folkevalgt i Songdalen kommune. (Foto: Privat)

Songdalen kommune, én kommune

  Nicolai Prebensen
  11. aug. 2017
  09:31
Av Anja Ninasdotter Abusland, folkevalgt i Songdalen kommune. 

I det siste har det vært mye snakk om kommunereformen, tvangssammenslåing og reversering i media. Spesielt det faktum at SP og AP sentralt åpner for at tvangssammenslåtte kommuner kan oppheve sammenslåingen. Samtidig ser vi at AP ordføreren i Søgne og SP ordføreren i Songdalen ikke ønsker en slik oppheving, og gikk inn for en sammenslåing i utgangspunktet. 

SP i Songdalen gikk til valg på at de ønsket en folkeavstemming om kommunesammenslåing og at de folkevalgte skulle respektere utfallet av den. Folkeavstemming ble det til slutt, men to folkevalgte fra SP stemte likevel for en sammenslåing. Dermed  gikk flertallet i kommunestyret inn for en sammenslåing med Kristiansand dersom Søgne også ble med. 

Det er ikke rart at mange i Songdalen føler seg usikre på Senterpartiet med denne bakgrunnshistorien. Noen føler seg kanskje sveket. Jeg har stor forståelse dersom tilliten til lokalpolitikere er blitt redusert.  

Da saken om kommunereform først kom opp, hadde ikke Senterpartiet i Songdalen diskutert saken lokalt.. Derimot var det klart fra starten at folkeavstemming måtte på plass. Det var enighet om at for å ta en beslutning måtte det forhandles et grunnlag. Dermed startet prosessen om å lage en intensjonsavtale mellom de fem kommunene, og en avtale mellom Søgne og Songdalen. 

På den tiden kunne man se i media fem ordførere som smilte, og var tydelig positive til en mulig sammenslåing. Selvfølgelig var det viktig med et godt samarbeid for å få til en best mulig intensjonsavtale. Men for den vanlige mannen i gata fikk mange et inntrykk av at saken allerede var bestemt. 

Intensjonsavtalene ble til slutt ferdige og de ulike kommunestyrer begynte avstemming. Raskt meldte Lillesand og Birkenes seg ut, og plutselig var det opp til Søgne og Songdalen.
Problemet var at grunnlaget for intensjonsavtalen nå var borte. Spørsmålet nå var om Songdalen likevel skulle gå sammen med Kristiansand og Søgne. 

På denne tiden hadde alle partiene fått mye innsikt i hvordan den eventuelle kommunen kunne bli. Det ble holdt medlemsmøter og gruppemøter. For Songdalen Senterparti ble det tydelig at et stort flertall mente at innholdet i intensjonsavtalen ikke holdt mål. Den var ikke tilstrekkelig og ikke et godt nok grunnlag til å gjøre et så alvorlig vedtak.  

Lang debatt og flere forslag til vedtak preget kommunestyremøtet den 22.juni 2016. Selv om det ikke forelå noen intensjonsavtale mellom Kristiansand, Søgne og Songdalen stemte flertallet for en sammenslåing. Undertegnede fremmet tillegget som sa at Songdalen kommune ikke ønsket en sammenslåing mellom kun Kristiansand og Songdalen. Dette ble på mange måter en klausul som stoppet prosessen da Søgne stemte nei. 

Det er fullt forståelig at folk blir forvirret over den lange prosessen en kommunesammenslåing er, både med arbeidet i kommunestyrene, men spesielt arbeidet innad i partigruppene. Senterpartiet har en lang tradisjon med respekt for lokale prosesser, og det er også derfor vi vektlegger enkeltpersoners mulighet til å stemme slik de selv ser er best. Selv om dette kan fremstå som motstridende mot de lokale prosessene. Allikevel mener vi i Senterpartiet at den enkeltes meninger ikke skal knebles. 
 
Stortingsvedtaket den 8. Juni 2017 sa at Kristiansand, Søgne og Songdalen skulle bli en ny kommune. I sakspapirene står det at Søgne tvangssammenslås med de to andre. Men dersom man ser på Songdalens vedtak, er det tydelig at Songdalen også går under kategorien tvang. 

Senterpartiet i Songdalen har sagt at etter Stortingets vedtak skal de selvsagt jobbe for at Songdalens interesser blir bevart best mulig i den nye kommunen. Det er jeg helt enig i, og støtter 100%. Men alt er ikke skrevet i stein enda. 

Prosessen som har ført til denne sammenslåingen har vært preget av hastverk og udemokratiske løsninger. Bare det faktum at flertallet i kommunestyret i Songdalen gikk inn for sammenslåing uten å ha en klar intensjonsavtale til grunn er hårreisende. I tillegg velger flere folkevalgte å gå imot folkeavstemmingen. Jeg har full forståelse for folk som sier de ikke stoler på politikerene, at det ikke er vits i å stemme når man ser hva som har skjedd. 

Dersom Senterpartiet kommer i regjering vil det helt klart bli mulighet for å reversere sammenslåingen. Men det krever at kommunestyret i Songdalen ønsker det selv. Slik det ser ut nå har jeg lite tro på at det vil skje i Songdalen. Men hva med Søgne, hva om de søker om oppheving? Da sitter vi igjen alene med Kristiansand, nettopp det vi ikke ønsket. Eller iallfall det flertallet stemte for og ønsket. Dersom Søgne forblir en egen kommune, mener jeg de folkevalgte i Songdalen børe tenke seg litt om. De har selv sagt at det er uheldig å være alene med Kristiansand. 

Til dere som ikke har tillit til Senterpartiet i Songdalen: Jeg forstår dere godt, men vær så snill å husk at det ikke er partiet som helhet som ønsker denne sammenslåingen.

 Jeg kommer til å være en forkjemper for at Songdalen kommune skal være nettopp det, Songdalen kommune. Jeg er ikke alene, jeg har Senterpartiet i ryggen, og ikke minst jeg har folket i ryggen. 





Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no