- Karl selger egenprodusert strøm

De største optimistenes spådommer om verdens bruk av solenergi er allerede tidoblet. Og det er kullkraft-giganten Kina som leder an.

De største optimistene i norsk solindustri tok feil da Norge tok sats for å ta i bruk solenergi for noen år siden. Optimistene var for pessimistiske. Totalt installert effekt i verden doblet seg i fjor. Hva har skjedd?

Det er mange årsaker til sol-boomen. Men hvem er det som leder an? Akkurat nå er det Kina som har ledertrøya, etter å ha passert de tidligere verdenslederne Japan, USA og Tyskland i solkappløpet. På siden rykker India hurtig fram, og før eller senere vil også Afrika og Sør-Amerika melde seg i tetfeltet.

Einstein beviste at metall gir fra seg elektroner når det lyses på. Det fantastiske er at solpanelene bruker det metallet som vi har mest av på jordens overflate, nemlig silisium. Vi går altså ikke tom for råstoff, og sollys er sjelden mangelvare der folk flest bor.

Enda mer fantastisk er det at solpanelene settes opp tett på forbrukeren, slik at transport ikke er et problem. Solpanelene stjeler heller ikke plass fra jordbruk eller natur, det holder å bruke plassen på de utallige takene vi allerede har i verden. Og selv om virkningsgraden på panelene vil bli stadig bedre, har vi allerede den plassen vi trenger for å få rikelig ut av dagens versjoner.

Tilbake til sol-boomen ingen greide å forutse, og hva som egentlig har skjedd. Svaret er at flere krefter nå virker samtidig for å skape den enorme utviklingen av solkraft.

Klimautfordringen. Politikerne drar kredittkortet og gir subsidier for å innfri grønne klimakrav og sikre en bred omlegging til fornybar energi. Dette er mye tilfellet i Europa.

• Luftkvalitet. Kinas industrielle utvikling gir voksesmerter i form av dårlig luftkvalitet. Industrikjempen ser at kullkraften må erstattes, og da peker solenergien seg ut.
• Ulykker. Kjernekraftulykken i Fukushima gjorde at Japan stengte sine 52 kjernekraftverk på dagen. Nå investerer «soloppgangens land» tungt i tryggere alternativer.
• Utslippsjuks. Tysk bilindustri må legge over til elbiler. Milslukende fossilsjåfører på Autobahn er fremdeles skeptiske, men miljømyndighetene vil nå følge California og innføre kvotekrav for å øke andelen elbiler til 70 prosent.
• Fattigdomsbekjempelse. Solenergi lokalt gir mulighet for leselys og utdanning for millioner av mennesker. Statsminister Modi i India gikk til valg på at 300 000 indiere skulle få elektrisitet og han er i ferd med å gjennomføre dette.
• Forbrukermakt. I USA er straks alle tak på Wal-Mart dekket av solceller. Selskapene gjør seg så grønne som mulig for å vinne markedsandeler blant klimabevisste kunder.
• Effektivisering. En ny bransje for å levere solceller vokser frem. Nå effektiviseres verdikjeden med salg, bestilling, montering, oppfølging, styring og service. Dette var koden som måtte knekkes for å få fart i USA.
• Innovasjon: Industriproduksjon av rent silisium skjer mer effektivt enn noen gang. Elkem Solar i Norge driver energieffektiv produksjon under kontinuerling forbedring.

Huseiere i Norge er forlengst i gang. Du slipper nettleie, får litt støtte, og finner kraftleverandører som kjøper solenergi du ikke bruker selv, til en pris som ligger over produksjonskostnad. Dette er lønnsomt i Norge i dag, gitt at det er sol der du bor og at taket ligger riktig vei. Men du tar også en viss risiko, siden vi ikke vet hvordan nettleien og kraftprisene vil utvikle seg.

Når alle disse kreftene virker samtidig, oppstår en skalaeffekt på global basis som presser prisene ned. Resultatet: Sol blir konkurransedyktig energiproduksjon, senest bevist ved solparken Bhadla Solar Park som dekker 40 km2 i India. Vi har trolig bare sett starten. Bare vent til folk kobler solcellene til sine brukte elbilbatterier!