Er dette Søgnes nye næring?

I samarbeid med Sintef Ocean og NTNU driver han forskning på tareproduksjon flere steder i landet og Søgne-skjærgården er pekt ut som ett mulig velegnet sted for denne type produksjon.

Med bakgrunn i filosofien til Norway Seaweed ble Helge Berge i Sjøfrakt Sør på Langenes kontaktet og han sa ikke nei takk til å bli med i forsøkene.

- Det var enkelt for forskerne å velge oss. Vi har drevet blåskjellfarm der ute i 14 år og har konsesjon. Til nå har vi vel tatt opp 200 tonn blåskjell på de årene, sier han.

Berge sier at dette er et spennende prosjekt og han har selvsagt et håp om å bli en del av et mulig maritimt eventyr.

- Vi har jo konsesjon fra før og det er kun snakk om å søke endring på den eksisterende konsesjonen. Blåskjell er vel og bra, men det fører med seg noen problemer med opphopning av sjøstjerner under blåskjellfarmen og vi har ikke lov til å flytte på anlegget. Dermed kan dette være et delalternativ til blåskjellene. Per i dag er vi kun innleid som håndverkere i lys av at vi allerede har det utstyret som behøves under denne testproduksjonen.

Denne uken var det tid for å se på hvordan sukkertaren vokser i anlegget til Sjøfrakt Sør ute i havgapet ved Ny-Hellesund og det var en spent gjeng forskere som dro ut på «feltet» mandag ettermiddag.

I tillegg til Berge og Voskoboynikov var også forsker Silje Forbord fra NTNU og forskningsleder Aleksander Handå fra Sintef Ocean med ut til anlegget mellom Store Kattholmen og Helgøya.

Spenningen var stor da Voskoboynikov og Berge dro opp den første lina som er kultivert av forskerne ved Sintef og satt ut i februar. Ikke før var den første meteren over ripa før smilet bredte seg til de tre bak prosjektet.

- Dette ser jo veldig bra ut, utbrøt Voskoboynikov.

Forskerne ble imponert over kvaliteten på sukkertangen og måten den hadde grodd på i vårmånedene.

- Se her. Hadde dette vært konvensjonell drift burde denne taren vært høstet for en uke eller to siden. På grunn av varmen i vannet er det såvidt begynt å danne seg groe og da er den ikke helt førsteklasses vare lengre. For et par uker siden var den det. Dette lover godt, sa Silje Forbord.

Det er heller ikke tvil om at Helge Berge var fornøyd med det han så.

- Jeg har aldri trodd at jeg skulle si at tang er flott. Det gjør jeg nå, ler han.

- Asiatene har drevet med dette lenge, og kan denne produksjonen. De eksporterer mye til Europa men europeerne er litt skeptiske. Det er mye tungmetaller i havet rundt Kina og dette tar taren opp. Vi har tungmetaller i våre farvann også, men mengdene ligger langt under det som ansees som skadelig for mennesker.

- Kan vi tilby rene produkter til europeerne, er markedet nærmest utømmelig. Det antas et potensielt volum i 2030 på fire millioner tonn, sier Aleksander Handå.

I følge tall fra laksenæringen omsatte oppdretterne for 69,7 milliarder kroner i 2015. Slaktevolumet var på 738 000 tonn.

Prøvene som ble tatt mandag ettermiddag skal nå gjennom grundige analyser ved Sintef for å skaffe mer kunnskap om prøveproduksjonen i Søgne-skjærgården.

Sist oppdatert 17.06.2017 klokken 09:50 av Nicolai Prebensen

Forsker Silje Forbord ved NTNU/Sintef likte det hun så kom opp fra Berges anlegg i Søgne-skjærgården. (Foto: Nicolai Prebensen)

Spente: På vei ut til anlegget til Sjøfrakt Sør: F.v. Helge Berge, Forsker Silje Forbord, Anton Valeryevich Voskoboynikov og forskningsleder Aleksander Handå. (Foto: Nicolai Prebensen)