- Ikke få panikk

Jeg fikk nettopp sertifikatet, og noe av det første min mamma sa til meg da vi begynte å øvelseskjøre i fjor var at jeg måtte slutte å føle så mye i trafikken. Så fort en bilist gjorde noe provoserende, lot jeg meg provosere. Jeg måtte lære å heller fokusere på trafikken. 

Min prosess med å måtte lære at trafikken ikke er et sted jeg bør føler allverdens, tror jeg er noe mange andre burde lære av. Det ble nettopp kjent at Søgne, Songdalen og Kristiansand slås sammen til en storkommune. Det er da forståelig at det kommer reaksjoner, både i form av tårer, glede og latter, men jeg synes tårene er lite velbegrunnet. 

Når mennesker argumenterer med "Høllegada kan ikke være i Kristiansand" tar patriotismen for egen bygd for stor plass. Det er nok mange solide argument for at ikke dette vedtaket burde ha det utfallet det hadde, men det er sjelden de argumentene jeg får servert når jeg graver for å finne ut hva som høres mer fornuftig ut. Da blir det lett for meg å tenke at K3 er den beste løsningen. 

Jeg skjønner at folket i Søgne er glade i bygda si. Det har vi all grunn til. Det er vakkert her, og ingen har vel finere skjærgård? Men det handler om mer enn det, og noen ganger må vi sette følelsene litt til side og tenke fornuftig. Jeg har ikke svaret på hva det mest fornuftige er, men må innrømme at jeg falt for fristelsen til å tro at K3 er det beste, for patos var ikke nok til å overbevise meg. En saklig debatt hvor fokuset var basert på fakta, ville vært mye mer tiltalende i mine øyne.

Høllegada vil fortsatt være Høllegada. Vi kan fortsatt kjøpe is i Høllen om sommeren, og ture i båten ut til Verftet i Ny-Hellesund. Tangvall vil ikke blåse opp i lufta og biblioteket blir fortsatt stående. Turområder vil fortsatt bli tråkket på, og rogalendingene vil fortsatt strømme på i sommerhalvåret. 

Ikke få panikk!

- Høllegada vil fortsatt være Høllegada, skriver Helene Sofie. (Foto: Arkiv, Jon Aamodt)