- Kutt robotfjøset, bygg melkestall

Tidigere sak: Fem melkekuer og 10 sauer - Komisk, sier storbonde

I innstillingen skriver fylkesrådmannen at: "så mye som mulig av naturbruksopplæringen som i dag foregår på Søgnetunet, skal flyttes til Tangvall. Da vil naturbrukselevene blir en del av skolens elevfellesskap, og utdanningsprogrammet vil bidra til å gi hele skolen en grønn profil. Elever på alle utdanningsprogram kan da skaffe seg kompetanse innen klima, energi og miljørettede temaer ved å dra nytte av naturbrukstilbudet".

I innstillingen foreslåes også at: "dyrkingsarealene på Søgnetunet tilpasses slik at samlet dyrkingsareal på Tangvall og Søgnetunet ivaretar det produksjonsvolumet skolen trenger i opplæringssammenheng.

Det innstilles også at det bygges et robotfjøs til fem melkekyr og fem ungdyr og kalver. Normalt har Søgne videregående skole rundt 25 melkekyr, 10 til 15 kviger og omtrent det samme antallet kalver.

Både Norges Bondelag, Agderkontoret og samvirket 4640 har reagert på innstillingen og begge sendte i helgen innspill til HKU med sitt syn på saken.

I brevet skriver blant annet Bondelaget at de mener at fylkesrådmannens forslag ikke innebærer et fremtidsrettet tilbud som landbruksnæringen og tilknyttede og beslektede næringer vil være tjent med. De ber derfor HKU om å enten vedta en utbygging som forutsetter et driftsomfang hvor skolens naturresurser og økonomisk bærekraft legges til grunn. Alternativt at det utarbeides en driftsplan for hele eiendommen der det hele økonomiske bildet knyttet til driftutgifter og inntekter fremkommer, også i et lengre perspektiv.

Terje Pettersen i samvirket 4640 går enda lengre og skriver i sitt innspill til HKU at forslaget om å redusere besetningen til kun fem melkekyr og 10 sau på vinterfor i realiteten er en nedleggelse av den offentlige fagutdanningen i fylket innen naturbruk, basert på husdyrhold.

Videre skriver Pettersen: "Forslaget fra fylkesrådmannen innebærer et økonomisk ulønnsomt husdyrhold i mikroskala, som vil virke lite troverdig ovenfor både potensielle elever og næringen".

Videre mener samvirket at forslaget om robotfjøs bør forkastes.

- Det er meningsløst å investere i en melkerobot for fem kyr. I stedet for foreslår vi en melkestall med dagens besetninger som i alt er en vesentlig rimeligere investering. Dette gjør at elevene får mer kontakt med dyrene og dermed en enda bedre læringsarena. I tillegg vil dette gi en vesentlig økning av skolens inntekter. Opplæring i bruk av melkerobot kan med fordel læres i større fjøs i Søgnes nabokommuner, sier Pettersen i innspillet.

Både Bondelaget og samvirket mener at omlegging til heløkologisk drift er fornuftig, men det krever stordyrhold.

"Det er kun Sogn Jord- og Hagebruksskule som tilbyr en tilsvarende heløkologisk utdanning. Søgne v.g.s. har nå muligheten til å kunne bli den mest sentrale skolen i landet innen dette fagområdet, men det fordrer en besetningsstørrelse som gjør det mulig å kunne drive skolens landbruksareal iht. regelverket for økologisk drift. Søgne er i dag ledende i fylket innen produksjon av poteter, grønnsaker og bær. Et samarbeid med lokale produsenter vil kunne styrke både skolens tilbud til elevene og bidra til ytterligere vekst for næringen i hele fylket", står det i innspillene.

Saken behandles i HKU tirsdag ettermiddag og sluttbehandles i fylkestinget 20. juni.

Tor Erik Leland (t.h.), leder i fylkesstyret i Vest-Agder Bondelag mener at innstillingen til utbyggingen av Søgne videregående skole på Søgnetunet ikke innebærer et fremtidsrettet tilbud. Her i samtale med lektor Bjørn Myklebust ved en tidligere anledning. (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)

Kyr og sau har i dag over 100 mål utmark å boltre seg i ved Søgne videregående skole. (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)