Selvlagde puddersurfere i Setesdalen

Brettentusiaster fra Søgne går tilbake til snowboardsportens røtter i Setesdalsheiene.

(Hovden): Henrik Kjøstvedt er selverklært brettentusiast, og bor i Solta i Søgne. Familien har hytte på Hovden, og i vinterhalvåret bruker han den hyppig. Han har selvfølgelig årskort i alpinbakken, samt at han går på toppturer med et splitboard (et snowboard du kan dele i to og gå opp med som et par ski, for så å renne ned på det som et snowboard, (journ. anm.) han har mekka selv av et snowboard. Det nyeste brettet i samlinga er en puddersurfer. 

Den første snurferen, som var springbrettet til all brettaktivitet på snø, ble patentert i Michigan i 1966. Snurferen har et tau festet i tuppen av brettet, slik at man bedre kan holde balansen. Det har ikke puddersurferen, og det er i korte trekk hovedforskjellen på de to brettypene. (Kilde: snurferboards.com)

- Brettdesignene på dagens puddersurfere er overraskende like designene de første snowboardene hadde på 80-tallet, forteller Kjøstvedt.  

- Jeg fant et snowboard fra 80-tallet på et loppemarked, og kjøpte det for 20 kroner. Jeg kutta ut en swallow tail (bakdelen på brettet er forma som en svalehale, journ. anm.) på brettet, slik at det skulle bite bedre i snøen. I tillegg limte jeg ei gammel treningsmatte på brettet, slik at jeg skulle få litt bedre grep med beina, og festa på en leash (sikkerhetsline) slik at brettet ikke skal fyke av gårde dersom jeg faller. Hele prosessen tok et par timer, forteller Kjøstvedt videre. 

- En av kompisene mine bor på Hovden. Sammen med ei venninne lagde han sin egen puddersurfer av kryssfinér. Han limte sammen tre plater med trelim og satte platene i bend så han fikk en nose (framtuppen på brettet) på brettet. Designet fant han på nettet og kopierte det over på gråpapir. Hele prosessen tok litt over ei uke fordi platene måtte presses, men arbeidet tok ikke mer enn fire - fem timer. Genialt! Hjemmelaga puddersurfer til rundt 500 kroner i stedet for flere tusen. Det skal jeg gjøre før neste sesong! Da tenker jeg å lage flere brett med litt forskjellig shape, lengde og design, forteller Kjøstvedt entusiastisk. 

- Kompisen min og meg var ute på puddersurferne for et par helger siden, det var epic powdersurfer time. Snøen var ganske myk, så brettene sank litt ned, det var nok en fordel. Vi fikk til å kjøre fine linjer og svinge kontrollert mellom trærne. Følelsen på brettet er helt spesiell. Man må jobbe for hver sving, og føles som om tyngdekraften, en selv og fjellet kommer i perfekt harmoni. Det føles som å fly nedover fjellsida, og er en utrolig frihetsfølelse, utbryter Kjøstvedt begeistret. 

- Det blir en helt annen form for flyt når du ikke har bindinger. Du må flytte på føttene, og det setter mye større krav til konsentrasjon, balanse og vektoverføring enn det snowboard gjør. Slik sett er det mye mer tilfredsstillende, og kan kun beskrives som magisk, smiler Kjøstvedt. 

- Som puddersurferne sier, «Free your feet, and your mind will follow». Påskeslush er perfekt puddersurferføre, ler Kjøstvedt med et bredt glis. 

- For en dag! Vi fant mange frekke linjer mellom trærne. Det var mange high fives og god stemning mellom bjørkene. Vi ble også relativt happy med bildene. Det ser nesten like gøy ut som det er. Vi konkluderte med at neste gang vi skal stå så må vi ha med oss Kvikklunsj, pølser og samboerne våre. «Pigene» kommer til å digge dette, sier Kjøstvedt med et stort smil om munnen. 

Den første turen opp er tung. Da stamper man i snøen med brettet under armen. Men det har en jo egentlig bare godt av, ler Kjøstvedt. 

De neste turene har en ei perfekt trapp å gå i, da kan en i større grad planlegge turen ned når en går opp . Jeg vil vel si at dette er den perfekte treningsformen. En blir sliten på vei opp, det er både tungt for beina og kondisen. Men så, med ei gang en er på toppen er alt glemt! Da vil jeg bare kjøre ned fjellsida. Når man er kommet til bunns er det ingen tvil: Ei gang til, sier Kjøstvedt og smiler. 

Henrik Kjøstvedt er selverklært brettentusiast, og bor i Solta i Søgne. Familien har hytte på Hovden, og i vinterhalvåret bruker han den hyppig. (Foto: Nicolai Brenna Ertzeid)

Slik ser et "hjemmesnekra" snøbrett ut. Ingen bindinger der i gården. (Foto: Nicolai Brenna Ertzeid)