Små distriktsmessige utfordringer i Søgne og Songdalen

Publisert

Kommuner som preges av å være distriktskommuner opplever flere og sterkere utfordringer enn man finner i mer sentrale strøk. Regjeringen kartlegger distriktenes utfordringer og benytter resultatene i utforming av distriktspolitikken ved å kompensere kommuner med størst og flest problemer.
Aftenposten publiserte lørdag den sist oppdaterte versjonen av Distriktsindeksen, verktøyet som benyttes til kartlegging av utkantenes problemer. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som står bak utarbeidelsen av indeksen.
– Enkelt sagt er det en faglig basert indeks som viser graden av utfordringer knyttet til det å være distrikt, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til Aftenposten.

Om indeksen
Grunnlaget for rangeringen i indeksen er kartlegging av faktiske forhold som deretter vektlegges i ulik grad. Viktige data i vurderingen er gjennomsnittlig inntekt, befolkningsvekst og befolkningstetthet, reisetid til Oslo, aldersmessig sammensetning av befolkningen, kvinneandel og størrelsen på arbeidsmarkedsregionen.
Indeksen munner ut i en totalscore fra 0 til 100. En lav score indikerer større distriktsmessige utfordringer.
Ikke uventet er det kommuner i sentrale østlandsstrøk som kommer best ut med score på 100 eller nær opp til 100, mens i andre enden av indeksen finner vi flere kommuner fra de tre nordligste fylkene.
Lokal plassering
Indeksen for kommuner i vårt nærområde viser at Kristiansand, Songdalen og Søgne totalt sett kommer godt ut og har med andre ord få utfordringer relatert til områdene som er vurdert. 
  • Kristiansand rangeres på plass nummer 52 med en score på 76,8, 
  • Søgne rangeres på plass nummer 64 (score 74,4) 
  •  Songdalen er rangert på plass 91 (score 65,9).
Artikkelen fortsetter under reklamen
Setter inn ekstra tiltak
Kommunalministeren understreker overfor avisen at kartleggingen gir nødvendig grunnlag for å sette inn mottiltak.
– Det er bred enighet i Norge om å opprettholde et bredt bosettingsmønster. Da setter vi inn ekstra tiltak som lavere arbeidsgiveravgift, investeringsstøtte til bedrifter og ekstra tilskudd til kommunene for å løfte der det trengs, sier Sanner til Aftenposten.
Sentralisert bosetting
Aftenposten har også fått utarbeidet en oversikt over befolkningsendringen i sentrale kommuner sammenlignet med distriktene. Helge Brunborg i SSB har gjort beregninger på dette for Aftenposten. 
Disse viser at mens folketallet i de 150 mest sentrale kommunene har økt med over en million siden 1980, har det gått ned med 60.000 i de 150 minst sentrale kommunene.
– Det skyldes flere ting, men er også en effekt av en villet politikk, sier Brunborg til avisen, og har følgende råd til den som vil sjekke tilstanden for sin egen kommune:
− Man får et bilde av hvor skoen trykker, men selv en dårlig plassering behøver ikke bety at alt er svart. Men hvis kommunen scorer lavt på alt, ville jeg blitt bekymret.
Befolkningstetthet og avstand til Oslo er sentrale enheter i Distriktsindeksen som utarbeides av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (Foto: Arkiv: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS