Bekymringsmelding om parkeringstillatelser

Eldrerådet i Søgne kommune behandlet 30. januar kriterier for tildeling av parkeringstillatelser for forflytningshemmede. Kommunens saksbehandler orienterte rådet om ny forskrift og om innstrammet tolkning av regionale retningslinjer.

Rådet har registret flere klager på avslåtte søknader om parkeringstillatelse for forflytningshemmede og har på denne bakgrunn sendt en bekymringsmelding til tjenesteutvalget ved leder Christian Eikeland.

I bekymringsmeldingen skrives at «eldrerådet kan vanskelig følge parkeringsutvalgets begrunnelse og tolkning på innstramming med gjeldende forskrifter. Dette vil kunne få som resultat at forflytningshemmede får redusert sitt sosiale fellesskap og sin deltakelse i avgjørelser om eget liv. Stikk i strid med offentlige utredninger som vektlegger betydningen av å motvirke ensomhet og passivitet. Saken handler om å bygge ned barrièrer i de fysiske og sosiale omgivelser og legge til rette for deltakelse og likestilling».

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tok opp saken på sitt møte 31. januar og vedtok å stille seg bak eldrerådets bekymringsmelding. 

I følge forskriften som regulerer forholdet skal tillatelser ikke kunne utstedes automatisk på grunnlag av legeerklæring. Kommunen må alltid vurdere forflytningsevnen som er angitt i legeerklæringen sammen med søkerens oppgitte behov for parkeringslettelse. Legen skal kun vurdere forflytningsevnen til pasienten.

Kommuneoverlege Vegard Nilsen vil orientere de to rådene om gjeldende praksis for tildeling av parkeringstillatelser i Søgne kommune i et møte 27. februar. Det er kommuneoverlegen som sammen med en brukerrepresentant og en fra kommunens administrasjon behandler søknader om parkeringstillatelse i første instans.

- Forskriften som regulerer dette området ble fornyet fra 01.01.2017. Den nye forskriften innebærer ingen innstramming av regelverket i forhold til tidligere forskrift. For å kunne utstede parkeringstillatelse må søker oppfylle to krav. Første krav definerer i hvilken grad søker oppfyller betingelsen om nedsatt evne til å forflytte seg. Det er dette kriteriet en lege tar hensyn til når legeattest utstedes.

- I tillegg må søker ha et tilstrekkelig behov for å benytte parkeringstillatelse regelmessig. Dersom behovet knytter seg til parkering ved egen bolig eller arbeidsplass vil dette være grunn for å innvilge søknad. Behovet kan også knyttes til annen virksomhet, men da må dette ha en viss frekvens. Dersom søkers begrunnelse er knyttet til sykehusbesøk et par ganger i året eller aktivitet en gang per måned, vurderer vi dette som ikke tilstrekkelig behov for å innvilge parkeringstillatelse, sier Nilsen til N247.

Kommuneoverlegen viser til praksis og erfaring fra Kristiansand. Kontroller ved reserverte parkeringsplasser i byen viser at svært mange som benytter disse har parkeringstillatelse fra landkommuner rundt Kristiansand. Det finnes også statistikk på utstedte tillatelser i forhold til innbyggertall for hver kommune. Sammen tyder dette på at regelverket er blitt praktisert mer lempelig i landkommuner enn i byen. 

- Vi må forholde oss til gjeldende forskrift når vi utsteder en tillatelse. Det vil være ulovlig å utstede tillatelser til søkere som ikke oppfyller vilkårene i forskriften, Kommunens klagenemnd som behandler klager på avslag må forholde seg til samme regelverk, men ettersom det vil være et visst skjønn i vurderingen kan det selvsagt skje at klagenemnda kommer til et annet resultat i enkeltsaker, sier Nilsen.

Han legger til at han har full forståelse for at folk som mister et gode de har hatt reagerer på dette, men hverken parkeringsnemnda eller klagenemnda har anledning til å handle i strid med forskriften som er gitt av samferdselsdepartementet og hjemlet i veitrafikkloven.

Det må knyttes et reellt behov til søknad for å få innvilget parkeringstillatelse. (Foto: Arkiv: Jon Aamodt)