Elias Razmara slapp sin første singel mandag.

Slipper sin første solosingel

  Nicolai Prebensen
  02. jan 2017
  16:43
Mandag slapp Elias Razmara sin første solosingel. Rapperen fra Songdalen er ikke ny i faget, og har sluppet mange singler og en EP med kollega og venn Michael Antonio tidligere.
 
Elias er opprinnelig fra Kristiansand men bor nå i Songdalen. Den videoen du ser i Nett TV-vinduet er filmet med en mobiltelefon og bak kameraet står Hasse Vigeland. Resten står Elias selv for, inkludert redigering i et program han aldri har brukt. Opptakene er gjort på Nodeland og i Kristiansand.

To måneder
- Det tok litt tid. Jeg har brukt rundt to måneder på jobben, og det eneste jeg har fått litt hjelp til med selve musikken er fra beat-produsenten Bojan Rusitovic fra Danmark.

«Engang for mye», som singelen heter, dreier seg om å bli tråkket på. Tråkker du, er det en gang for mye. Selv om dette er hovedtemaet, kan denne låta tolkes på flere måter, sier 22-åringen.

- Jeg har prøvd å skrive meg ut av et problem med denne utgivelsen, sier Elias videre. 

Angst
- Jeg har angst, og det kommer og går. Jeg har en svært brokete bakgrunn og det har ført meg i fengsel to ganger, det er da angsten kommer. Jeg begynte med rus som 12-åring, men nå får jeg hjelp og har et håp om at jeg er ute av problemene for godt. Jeg tar sterk avstand fra egen rus, sier han.

Elias har et håp om å kunne leve som artist, men er helt inneforstått med at det er en tøff bransje. 

10 slår gjennom
- Av 200 hiphopere er det kanskje 10 som slår gjennom. Det finnes et godt miljø i Kristiansand, samt i de store byene, og jeg håper på gode tilbakemeldinger fra miljøet. Det verste jeg vet er folk som sier at dette var dårlig, uten at de sier hvorfor. Får jeg konstruktiv kritikk kan jeg gjøre noe med det. Får jeg ingenting, kan jeg ikke gjøre noe med det, sier han videre.

Elias er spent på mottagelsen av videoen.

- Den er jo ikke helt perfekt. Videoen er laget med et budsjett på kroner null, hjelp av gode venner og en mobiltelefon. Redigeringsprogrammet jeg brukte var en prøvelisens på syv dager. Det ble veldig hektisk etterhvert når lisensen nærmet seg slutten. Men jeg kom i mål, sier 22-åringen.


Artikkelen under har Elias Razmara skrevet selv. 
(Først publisert i Fædrelandsvennens Lokalkulturen 30. august i år).

Rapper for livet
Jeg har tatt et oppgjør med min egen rus og kriminalitet, og har bestemt meg for å satse fullt på musikken sammen med min bestevenn Michael Antonio.

Jeg vokste opp i Gislemyrveien i Vågsbygd sammen med mine tre søsken. Min storebror var også min bestevenn. Tiden i Vågsbygd gikk ganske hardt for seg med mobbing på skolen og mye stress på hjemmefronten. Men det var alltid mye liv i gata om kveldene. Vi ringte mye på dørene til hverandre for å leke Bomfemti og Boksen går og jeg var så heldig å ha familien min i samme gate. Tante og bestemor bodde i den ene blokka og onkel i den andre.

Jeg likte å høre på hiphop. Mitt store idol var 2Pac. Mens de andre elevene på skolen min sang på Ketchup Song sang jeg på Dear Mama eller Hit ‘Em Up.

Michael Antonio og jeg lekte mye sammen. Han bodde i gata rett ovenfor oss og mødrene våre var bestevenner. Men en dag flyttet vi videre til Hellemyr som førte til at jeg mistet kontakt med alle vennene mine fra Vågsbygd og måtte starte på nytt.

Tung tid
Jeg ble ikke godt tatt imot på Hellemyr. Mobbingen ble verre. Ingen inviterte meg i bursdag og ingen kom i min bursdag heller. Jeg husker det var en veldig tung tid i livet mitt som førte meg på andre veier, hvor jeg ble kjent med det folk ser på som "feil venner”. Mamma sa alltid at jeg var bedre enn det, men jeg kunne ikke helt forstå hvorfor hun ikke unnet meg disse "vennene”. I dag forstår jeg godt hva mamma mente.

Som 12-åring prøvde jeg hasj for første gang. Etter å ha ruset meg ei stund begynte ting å skjære seg på skolen. Jeg møtte ikke opp lenger, og det pågikk over en lang periode. Etter hvert flyttet jeg til min tante. Noe jeg likte godt, for da var jeg tilbake i Vågsbygd. Men problemet var at ting bare ballet på seg enda mer da jeg flyttet tilbake dit. Det endte med at jeg måtte videre på ungdomsinstitusjon i Tvedestrand. Barnevernet lovet meg at om jeg gjorde dette frivillig, skulle de prøve å la meg komme tilbake etter seks måneder.

Seks måneder ble til fire år. Hver gang jeg spurte om hvordan ting lå an i saken min fikk jeg en ny saksbehandler og måtte bli kjent med dem før de kunne uttale seg i saken min. Jeg ga opp skolen fordi jeg aldri hadde noen mål å strebe etter. Jeg gikk det første halve året på skolen i Arendal, men sluttet etter det. Jeg tenkte med meg selv: Om jeg ikke går skole nå, hva så? Jeg vil bli rapper uansett. Noe jeg trodde skulle gi meg a shit load of cash.

Studiodebut
En av de ansatte ved institusjonen fikset meg en time på et studio i Risør hvor jeg kunne spille inn en sang. Jeg lyver ikke om jeg sier det er den verste sangen noen noensinne har laget. Jeg baita beaten til 2Pacs Dear Mama. Dette må ha vært tidlig i 2009. Men jeg syntes det var gøy selv om jeg ikke ble kjent for den første låta mi. Så jeg fikk lov til å gå flere ganger i et annet studio i Froland. Hos selveste Baard fra Clawfinger. Det var veldig gøy og lærerikt.

Etter noen måneder i studio begynte jeg å skuffe hestemøkk og plukke epler for å få råd til hjemmestudio på rommet ved institusjonen. Noe jeg klarte. Jeg fikk råd til et miksebord som het Zoom R16 og en Shure live mikrofon. Kabelen ga butikken meg gratis som takk for kjøpet. Jeg lyver ikke om jeg sier jeg har brukt 10.000 timer på det miksebordet til bare tull. Men det fikk tiden min til å gå. Jeg hadde noe jeg likte å gjøre.

I 2011 var jeg hjemme igjen i Kristiansand. Da begynte jeg å tjene penger på gatevis og fikk råd til en stasjonær pc og bedre mikk. Som jeg også må ha jobbet enormt mye med for jeg husker den krasjet av for mange låter. Men jeg fant ut av at Mac er tingen for musikere, så julen 2013 fikk jeg min første Mac i julegave av mamma. Musikken jeg lagde hadde ikke bedret seg så veldig mye, men jeg var blitt litt stødigere takket være hjelp fra en kompis i Vågsbygd.

Måtte sone
På denne tiden var jeg en drittsekk, rett og slett. Jeg satt inne i 16 måneder fra 2014 til 2015, blant annet for å ha ranet og truet min egen kompis. Det er noe jeg kan sitte og angre på fremdeles. Men straffen min er gjennomført og jeg er venn med denne gutten i dag. Vi har og hadde mye med hverandre å gjøre.

Min tid i fengselet utviklet seg heldigvis til noe veldig bra. Etter en god stund fikk jeg frigang, som vil si man kan gå på skole eller jobb utenfor fengselet. Jeg fikk lov til å begynne på Gateakademiet på Samsen i Kristiansand mens jeg sonet på Tingtoppen i sentrum. Gateakademiet med Ole som lærer. Det kunne jo ikke bli bedre. Jeg lærte utrolig mye og jeg ble kjent med Endre Kirkesola som har produsert oss til et helt nytt nivå innen sørlandsk hiphop.
 

Elias Razmara slapp mandag sin første solosingel. (Foto: Nicolai Prebensen)

Elias' solosingel er produsert utfra et null-budsjett konsept og gode venner. (Foto: Nicolai Prebensen)






Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no