Eksotisk, men utfordrende

21. februar 2016 er en dag jeg alltid vil huske. Da sto jeg spent på Kjevik og ventet på å begynne den lange reisen til Port au Prince, Haiti. I et drøyt år fremover skulle Haiti bli mitt nye bo- og arbeidssted.

Jeg arbeider som internasjonal politirådgiver i FN, og har mitt oppdrag på Haiti. Nå har jeg bodd og jobbet på Haiti i over 5 mnd. Til vanlig arbeider jeg som etterforskningsleder ved Kristiansand politistasjon, og bor i Søgne. Overgangen fra lille Søgne til Port au Prince er stor. 

Mitt oppdrag på Haiti er å være med å lede et norskfinansiert prosjekt i FN (støttet av Utenriksdepartementet) som innbefatter å bygge etterforskningskapasitet hos politiet på Haiti i saker som handler om seksuelle overgrep. Vi skal bygge opp spesialistkompetanse hos utpekte etterforskere på dette fagfeltet. Blant annet holder vi på å bygge opp en spesialisert enhet på fagfeltet, som med tiden skal fungere som et slags KRIPOS her på Haiti.

Teamet vårt består av seks norske og to canadiske politifolk med spesialistkompetanse på etterforskning av seksuelle overgrep og familievold.

Det å bo og arbeide på Haiti er eksotisk og spennende. Haiti er en helt annen verden enn Norge. Det er et land fylt av kontraster. Haiti er den vestlige halvkules fattigste land, og et av de fattigste land i verden. Haiti har mye vakker natur og nydelige strender, men byene er fulle av søppel, støv, mennesker og trafikk. De aller fleste på Haiti er fattige og mange lever under sultegrensen. Samtidig er fåtallet som er rike, meget rike.

Både jobben vår og det å bevege seg rundt her i hovedstaden Port au Prince er utfordrende. Kriminaliteten er høy og farlig. Dette medfører at vi hele tiden må tenke sikkerhet. Vi er også bevæpnet på grunn av kriminalitetsbildet her nede. Det å kjøre bil i Port au Prince er noe for seg selv. Det eksisterer omtrent ikke trafikkregler. Her gjelder stort sett den sterkestes rett, men det er rart hvordan man venner seg til dette trafikkbildet. Vi kjører daglig i trafikken og på et underlig vis har det godt bra til nå. Man lærer seg også tålmodighet i trafikken her. Ikke uvanlig at man står både en, to og kanskje opp til fire timer i kø i trafikken.

I min jobb har jeg fått reist en del rundt på Haiti og veistandarden er til tider begredelig. Ikke uvanlig at man bruker 6 timer på å kjøre 10-11 mil. Da hender det at man må krysse elveleier på hovedveien. Har det regnet mye i forkant kommer man ikke videre. På disse turene har jeg virkelig sett hvor vakkert det er i dette landet. Endeløse hvite karibiske strender, med turkist og kongeblått hav. Det som er spesielt er at man mer eller mindre kan gå alene på disse flotte strendene. Man møter stort sett noen få lokale som tar seg et bad, eller lokale fiskere som bøter garn. Det er nemlig forsvinnende lite turisme på Haiti. Dette skyldes et land med stor politisk ustabilitet og høy, farlig kriminalitet. Sikkerhetssituasjonen er for ustabil til masseturisme. Det finnes kun en lukket havn nord på Haiti hvor cruiseskipene legger til, men den er isolert fra resten av Haiti.

Haiti er også det mest fjellrike landet i Karibien, med høyeste fjell like høyt som Galdhøpiggen.

Utfordringene med å bo her, er at man må venne seg til en noe annen levestandard. Elektrisiteten og vanntilførselen er til tider ustabil. Det å sove uten at airconditionen fungerer er ikke alltid like lett, men heldigvis fungerer den de fleste nettene. Det er en underlig følelse når man er hjemme i Søgne og kan dusje i en norsk dusj. Her nede er vannet stort sett lunket og vanntrykket ikke helt bra, men vi er likevel godt fornøyd med boforholdene våre.

Hver søndag er vi noen norske og canadiske politifolk som besøker et barnehjem utenfor Port au Prince. Her bor det 50 fattige og foreldreløse barn. Vi bringer da med oss mat, samt at vi ofte har med oss Disneyfilmer som vi viser dem. Dette er noe som faller utenom selve jobben vår her nede, men som er svært givende å få lov til å være med på. 

Det å få lov til å arbeide i FN sammen med politikolleger fra 50 ulike nasjoner her på Haiti, i en helt annen kultur enn den man er vant til, får man til å føle seg ydmyk og privilegert. Når dette året er omme i slutten av februar 2017, har jeg hatt et år med opplevelser jeg aldri vil glemme. 

Sist oppdatert 30.07.2016 klokken 18:52 av Jon Aamodt

Ikke helt etter norske byggeforskrifter. (Foto: Kjell Erik Eriksen)

Kjell Erik Eriksen fra Søgne tjenestegjør for tiden for FN på Haiti under forhold ganske forskjellige fra det vi er vant til. (Foto: Privat)