K5-ordførerne svarer Helge Andresen

Et velfungerende nærdemokrati har vært tungen på vektskålen for flere av oss ordførere, når det gjelder å støtte K5. 

Det har noen fordeler å være liten og lokaldemokratiet fungerer på en annen måte i en mindre kommune, enn i de aller største kommunene. Korte avstander mellom politikere og velgere er en fordel. Ulempen ved korte avstander er at det kan medføre for stor nærhet til enkeltstående særinteresser og rollesammenblanding. Det oppstår lett inhabilitet i administrasjonen og hos politikere. 

Vi vil ta med oss de demokratiske fordelene fra de små kommunene inn i en storkommune. Samtidig vil vi redusere habilitetsutfordringene små avstander skaper. 

Sammen har forhandlingsutvalgene blitt enige om hvilke sentrale oppgaver kommunedelsutvalgene skal ha, hvordan de skal velges og hva slags geografiske områder de skal dekke. 

Helge Andresen tar med andre ord feil når han på N247.no og i Fædrelandsvennen hevder at det ikke står noe om hva de skal ivareta og hva de skal ha beslutningsmyndighet i intensjonsavtalen. 

I intensjonsavtalen står det at det skal kommunedelsutvalgene skal få delegert tilstrekkelig myndighet til at det blir et reelt nærdemokrati. Kommunedelsutvalgene skal ikke være sandpåstrøingsorganer, de skal ha reell beslutningsmyndighet. 

Utvalgene skal ha myndighet og ansvar for saker som er viktige for stedsutvikling og lokal identitet. Men avtalen spesifiserer også ytterligere hva slags myndighet utvalgene skal ha. Avtalen slår fast at «Kommunedelsutvalgene kan vedta detaljregulering som er i tråd med overordnet kommuneplan eller kommunedelplan og ha ansvaret for lokale byggesaker. Kommunedelsutvalgene skal i tillegg være høringsinstans i overordnede reguleringssaker og i saker som handler om tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunedelen.»

I tillegg sier avtalen at kommunedelsutvalgene skal få et eget budsjett som de eksempelvis kan bruke til tildeling av midler til lag og foreninger og enkelte kulturtiltak. 

Utvalgene skal være folkevalgte organer. Innbyggerne i kommunedelene skal selv velge hvem som skal sitte i kommunedelsutvalgene, som skal ha inntil 15 medlemmer. Medlemmene skal med andre ord ikke pekes ut av det sentrale kommunestyret, men innbyggerne i hver kommunedel skal velge medlemmene til sitt kommunedelsutvalg. 

Andresen tar derfor feil når han hevder at ingen vet hva slags myndighet utvalgene skal ha. 

Andresen har naturligvis rett i at de viktigste lovene og forskriftene vil være like i hele nye Kristiansand. Vi er som alle andre kommuner bundne av nasjonalt lovverk. Skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester skal leveres på likt grunnlag i hele kommunen.

Men kommunedelsutvalgene vil ha mulighet til å påvirke utviklingen i nærmiljøet og området rundt skolene. Det er også slått fast i intensjonsavtalen at det skal legges til rette for lokalmiljøutvikling innenfor skolekretsene.

Vi skal gi Andresen rett i en ting til, nemlig at deler av oppgavene til kommunedelsutvalgene først skal bestemmes til høsten. Og vi kan innrømme med en gang, kanskje ikke en gang nå til høsten, men i løpet av perioden frem mot 1.1.2020, da nye Kristiansand eventuelt vil bli opprettet. 

Dersom kommune- og bystyrene i K5-kommunene vedtar sammenslåing i juni, skal vi nemlig bruke tiden frem mot 1.1.2020 på å bygge en best mulig versjon av nye Kristiansand. Rammene for den nye kommunen er allerede bestemt gjennom intensjonsavtalen, men detaljer og endelig organisering av kommunene skal vi arbeide med i de neste 3,5 årene.  

Det betyr at de oppgavene intensjonsavtalen har gitt til kommunedelsutvalgene skal bestå, men utvalgene kan også få flere oppgaver. 

Vi er sikre på at kommunedelsutvalgene vil sikre lokal medbestemmelse og innflytelse, det er en viktig årsak til at vi tror på K5. 

Sist oppdatert 23.05.2016 klokken 22:37 av Nicolai Prebensen

Helge Andresen får nå svar på sitt innspill som mandag ble publisert på N247 og i Fædrelandsvennen. (Foto: Arkiv, Nicolai Prebensen)