Tverretatlig grep om rus

Publisert

Søgne kommune inviterte tirsdag til russeminar på Søgne gamle prestegård. Ansatte fra kommuneadministrasjonen, kulturenheten, legesenteret, helsetjenesten og undervisningssektoren var representert. 


 
Kommunens rusutfordringer
Jon Wergeland, kommunalsjef oppvekst, ønsket velkommen og innledet seminaret med å understreke at det er viktig å fange rusmisbruk på et tidlig tidspunkt. 

- Hva er det som gjør at man er bekymret, hva vekker årvåkenheten eller mistanken vår, spurte Wergeland de fremmøtte.

Observere og handle
Oppvekstsjefen i Søgne sier at når det gjelder å avdekke rusproblemer er det viktig at små ting som skaper uro, tas på alvor. Ved å se på evnen til å kommunisere, bygge relasjoner, fysisk tilstand, selvtillit og egenverd kan skolen og helsepersonell få et mer helhetlig bilde. 

Samtidig mener Wergeland at mange som har ansvar, har egne barrièrer som må overvinnes. Mange er redde for å ta feil, eller de tror at taushetsplikten forhindrer samhandling. Andre føler de har for lite kompetanse, i følge oppvekstsjefen. 

Revidert rusplan i 2016
Kommunalsjef i helse og omsorgsektoren, Gustav Skretting, jobber med rusutfordringer i Søgne kommune. Han mener det er viktig å sette i gang med å revidere den kommunale rusplanen fra 2013 så raskt som mulig. 

Skretting sier at rusplanen i 2016 skal utarbeides med kommunens planstrategi som ramme. Kommunalsjefen mener at det finnes et behov for intern samhandling i forhold til eksisterende plan, og at ting har forbedret seg de siste årene.

Lite rus og nye rusmidler
Jarle Langeland, rektor ved Tinntjønn skole, sa at det var lite problemer med rus på skolen, men at problemet var å finne ut av de som bruker piller eller nye rusmidler. Langeland mente at det var viktig å spille på de gode relasjonene. 

- I noen tilfeller kan skolen etablere et godt samarbeid med foreldre og bidra til å «rydde opp» og koordinere hvis flere etater er involvert, forklarte rektoren.

Skolen skal ikke behandle
- Det er viktig å komme i dialog med foreldrene og snakke med respekt. Vi er ikke behandlere, vi er medmennesker og vi må innse at vi går den lange veien sammen. Der den lange veien er utdanning og jobb, mener rektor ved Tinntjønn skole.

Enhetleder for helse, Vegard Nilsen tok til ordet for at man burde presisere begrepet «å ruse seg». Han forteller at barn reagerer lenge før foreldrene definerer det som å ruse seg. 

- Jeg tror ikke det er mange foreldre som vil innrømme at de "ruser seg" med barna til stede, mens det vi vet er at mange foreldre drikker alkohol i ungenes nærvær i mengder som gjør at mange barn blir utrygge. Barna merker at foreldrene endrer væremåte, forteller enhetsleder Nilsen.

Hovedutfordringer 
Kommuneoverlege Frank Andersen tok for seg rusmidlene som benyttes mest. I tillegg til misbruk av alkohol og narkotika er hovedutfordringen å oppdage feilbruk eller overforbruk av vanedannende legemidler. 

- Når det gjelder beroligende- og sovetabletter finnes det et overforbruk hos eldre og de med angst, sa Andersen. 

Situasjonen i Søgne
Asle Bentsen fra Kompetansesenter rus - region sør (KoRus) brukte fakta fra UngData, kartlegging av brukere og en undersøkelse av kompetanse til å håndtere «Barn som bekymrer» i Søgne kommune, som utgangspunkt for sitt innlegg. 

Han peker på at tall på unge uføre har steget og at det kan ha sammenheng med psykisk helse og rus, og at en forklaring på unge uføre kan være at «generasjon perfekt» levde med så høye krav og forventninger at det gikk ut over den psykiske helsen.

Jenter mest plaget
I levekårsundersøkelsen de hentet tall fra, lå Søgne noe høyere enn kommunene i region sør med hensyn til hva ungdommene opplevde som psykiske plager, i følge Bentsen. Det var fire ganger så mange jentene som krysset av på 5-6 psykiske plager. 

Jentene opplevde mest plager i forbindelse med overgangen til videregående skole. I 22-årsalderen hadde antall psykiske plager jevnet seg ut mellom kjønnene, i henhold til tallene fra undersøkelsen.

Lave tall på rus
Når det gjelder alkoholforbruk ligger Søgne på 43 plass av 46 kommuner. Når det gjelder cannabis ligger kommunen på 33 plass, sa Bentsen. Han var inne på at det kunne være noen mørketall.

Horrisontal samhandling
Cand.med. Fred Rune Rahm, KoRus, innledet gruppearbeidet med å sette samhandling mellom etater og instanser på agendaen. Rahm mener det er viktig å gjøre noe med kompetansebehovet undersøkelsene avdekker. Han nevner at samhandling dreier seg om rutiner, fremfor samarbeid.   

Tverretatlig gruppearbeid
Gruppene arbeider med det temaet de interesserer seg mest for og sitter til slutt tilbake med noen konkrete forslag som gis videre til kommuneledelsen. Noen av punktene dreier seg om hvordan man kan ivareta taushetsplikten og koordinere tiltak for de som har et rusproblem. 

Det var også et ønske om å bruke koordinator for å avdekke rus tidligst mulig. Et annet forslag var å standardisere helse inn i skole og barnehage tidligst mulig. Det var syv punkter som ble valgt ut til en prioriteringsliste.

Prioriteringslisten videre til rådmannen
- Prioriteringslisten tas med til rådmannen for videre arbeid, sa Wergeland.

- Enhetslederne i Søgne kommune skal møtes i februar for å prioritere fremover, fortsatte kommunalsjef oppvekst. 

Wergeland henviser til inkluderende læringsmiljø, og at kommunen allerede jobber med tungt fokus på holdninger i møte mellom barn og voksne. 

- Dette er endringsarbeid. De ansatte tar initiativ til å få systemer på plass, sier en optimistisk Wergeland.
Kommuneoverlege Vegard Nilsen og kommunalsjef Gustav Skretting deltar med innspill og erfaringer. (Foto: Birgith Rosseland)
Fra Tinntjønn skole deltok Sturla Ertzeid Gahre, og rektor Jarle Langeland som også holdt et foredrag om skolens ansvar. (Foto: Birgith Rosseland)
Powered by Labrador CMS