Fra arkivet: Siste strøk med lysegrå
Søndag 24. oktober vender vi blikket bakover i historien, og sammen med lokalhistoriker Magne Haugland vil vi få et nærmere innblikk i ubåten Biber. Haugland vil holde foredraget «Biber - Hitlers hemmelige våpen på Sørlandet» klokken 14.00 i Kultursalen, som etterfølges av en omvisning i Biber-hula klokken 15.00.
Dette skriver Søgne gamle prestegård på sine hjemmesider. Derfor har vi hentet opp denne saken som ble publisert i 2015, like før prosjektet var ferdigstilt etter mange års arbeid. Søndag har du sjansen til å få nærmere innblikk i arbeidet og historien bak Biber-ubåtene.
Fargekoden tyskerne brukte på Biberubåtene som ble funnet på Tangvall mars 2003 heter «Hellgrau». De siste strøkene med lysegrå er nå malt og et prosjekt rundt et minimuseum i bunkersen på Søgnetunet er snart i havn. Restaureringsgruppa med kulturkonsulent Magne Haugland i spissen har snart fullført det vanvittige arbeidet som har pågått i over ti år.
- Planen for tyskerne var å ha Biber-ubåter liggende på Høllefjorden for å kunne angripe de allierte invasjonsstyrkene som tyskerne mente ville komme til Norge. Tilsvarende ubåtstyrke skulle ligge ved Hisøya utenfor Arendal.
Søgne gamle prestegård skriver selv om Biber-ubåtene på sine hjemmesider:
«Høsten 1944, om bord på båten Moltkefels fra Köln i Tyskland, skjulte det seg flere store kasser. Kassene ble i all hemmelighet, trodde de i alle fall, losset av i Kristiansand.
To tyske soldater meldte imidlertid fra til motstandsbevegelsen, som på det tidspunktet trodde at kassene inneholdt de beryktede V1 eller V2 rakettene. I stedet viste det seg at de inneholdt en rekke enmanns miniubåter, på tysk kalt Biber (bever). 15 ubåter ble sendt til Stølsvigen på Hisøya ved Arendal, og 14 ble midlertidig plassert i brakker på Tangvall i Søgne.
Ubåtene var utstyrt med to kraftige torpedoer på hver side og hensikten med å stasjonere dem i Søgne og på Hisøya, var å bruke dem mot allierte skip som de regnet med ville komme. Da freden kom, 8. mai 1945, ble de imidlertid overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Ubåtene ble ribbet for utstyr og dumpet. I 2003 ble tomten gravet ut og seks ubåter ble funnet. Søgne kommune fikk lov av Forsvarsmuseet å beholde en. Ubåten er delvis restaurert og er en kuriositet i verdensklasse, og Hitlers hemmelige våpen i Søgne.»
Fakta om ubåten (Wikipedia)
| Type: | Enmanns- miniubåt |
| Klasse: | Biber |
| Verft: | Forskjellige |
| Kjølstrekking: | Første gang produsert i 1944 |
| Operativ: | Fra 1944 og utover |
| Teknisk: | |
| Deplasement: | 6,25 tonn |
| Lengde: | 7 m |
| Bredde: | 1,57 m |
| Dypgang: | 0,7 meter dypgående, maksimal dykkedybde: 25 meter |
| Framdrift: | |
| Overflate: |
1x 2,5 liters Opel Blitz lastebilmotor, bensin. Neddykket: 1 torpedoelektromotor, SSW E-Torpedomotor. |
| Rekkevidde: |
90 nautiske mil (240 km) på overflaten, 6,5 knop. 8 nautiske mil under vann, 5 knop. |
| Bestykning: | 2x torpedoer, en på hver side av skroget. G7a, G7e |
| Mannskap: | 1 |
Sist oppdatert 25.10.2021 klokken 18:54 av Nicolai Prebensen
Historisk bilde: Dette bildet er tatt av de allierte sommeren 1945. Haugland lover adskillig mer billedmateriale når minimuseet blir åpnet kommende sommer. (Foto: Nicolai Prebensen)
Kulturkonsulent Magne Haugland har også klart å få tak i det de mener er et originalt periskop fra samme type ubåt. (Foto: Nicolai Prebensen)
