Bare «Varja» og «Ben» blir med

- Dessuten er jeg jo ikke alene. Det er massevis av selskap i 6-åringene mine og de vet å si i fra hvis de ikke er fornøyde, sier Trond Tjomsland som i begynnelsen av mars skal tilbringe en hel måned på fjellet med kun trekkhundene «Varja» og «Ben» som reisefølge.

- Jeg har en drøm om en gang å gå Norge på langs og denne turen blir en fin test på om jeg er i stand til det. Jeg har aldri vært ute sammenhengende så lenge, og distansen er jo ikke mer enn en fjerdepart av hva jeg må klare hvis jeg tar turen landet gjennom, sier 30-åringen som til daglig er krokodilleansvarlig i Kristiansand Dyrepark.

I ti år har han trent og konkurrert. Det hele startet med et kjøp av hund, og den tidligere eieren fikk med seg den nybakte hundeeieren på løp. Det falt i smak og i en periode hadde jeg fem trekkhunder. Jeg har fremdeles fem her på gården, men bare tre av dem er mine. De to andre er i trening hos meg. Maarsi er pensjonert og blir ikke med på turen over fjellene, sier han.

- Vi har ligget lenge i hardtrening nå. Tangvalljordene er mye brukt, men jeg er mye i Hellersdalen og på Repstad når vi kjører hardt. De to siste ukene før vi starter kjører jeg ned treningen slik at hundene er i toppform og klare når vi starter på det som hundene elsker mest av alt, kaldt vær, lange dagsetapper og kritthvit snø.

Vi skal ha med oss alt vi trenger for en måned i en pulk og en ryggsekk. Bare pulken har jeg beregnet til å veie rundt 90 kilo. Det er brennstoff til smelting av snø, masse mat til både meg og hundene. Selv om alt kjøttet er tørket blir, i alle fall i starten av turen, lasset tungt å dra. Det er ikke småtterier som skal til når to firbente og en tobent skal på langtur, sier Trond.

Han har ikke med seg telefon på turen. Ikke radio eller moderne "dingser" til underholdning under hvilen i teltet. Jeg har med én bok, det holder, sier han.

Det eneste hjelpemiddelet han har om noe skulle gå galt i fjellet er en nødpeilesender med manuell utløser. Den er en gave fra faren.

- Det gjelder selvsagt å være forsiktig når men er alene. Med så mye snø i fjellet som det er i år er skred en fare, men jeg velger heller å gå rundt og bruke tid på det enn å ta sjanser. Går man alene i fjellet er det ikke snakk om å ta snarveier uansett, understreker han.

- Ja, men det er egentlig ikke noe å styre unna. Jeg gikk Jotunheimen i påsken for to år siden, og de eneste jeg møtte var 8 dansker(!) på tur. Det er lite folk i fjellet om vinteren og når jeg en sjelden gang treffer folk er det ofte folk som går Norge på langs. Det er rundt 8 til 10 personer som hvert år gjennomfører den turen. Den siste jeg traff var på Brokke i Setesdalen. En litt spe finsk jente som var på vei nordover. Det er ganske tøft, sier 30-åringen.

- Det er oppsparte arbeidstimer som gjør at jeg kan være borte fra jobb en hel måned. Jeg har heller ingen å spørre om lov til å være borte en hel måned. Det er derfor jeg får dette til, avslutter Trond Tjomsland med et smil.

Sist oppdatert 05.02.2015 klokken 23.06 av Nicolai Prebensen

Venter på å dra på tur. "Varja" (t.v.) og "Ben" venter litt utålmodig på å komme i gang med dagens treningsøkt. (Foto: Nicolai Prebensen)

Trond Tjomsland (30) klargjør pulken før nok en treningstur er i gang. (Foto: Nicolai Prebensen)