Jarle Danielsen (t.h.) var ikke i tvil da brorens nyrer sviktet. Erling er nå helt frisk etter nyretransplantasjonen tidligere i år. (Foto: Nicolai Prebensen)

Organdonasjon reddet flere i 2017: - Skulle spares til Erling

  Nicolai Prebensen
  04. jan 2018
  17:15
I en pressemelding torsdag skriver Stiftelsen Organdonasjon at organdonasjon reddet flere i 2017. 

(Saken om Erling og Jarle under pressemeldingen).

Nye tall fra Oslo Universitetssykehus viser en økning i antall transplantasjoner fra 2016 til 2017.

Det ble i 2017 gjennomført 112 donasjoner av til sammen 513 organer. Det betyr at hver donor i snitt ga 4,5 organer – et høyt tall sammenlignet med mange andre land. Disse organene ga nytt liv til 463 pasienter.

- Vi mener at det er økt bevissthet om organdonasjon i befolkningen, og den enorme innsatsen som legges ned på sykehusene, som gir de gode resultatene, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

Mange er positive, men fortsatt lange ventelister
Ved hele 78% av forespørslene svarte familien, på avdødes eller egne vegne, ja til organdonasjon. Dette gir en avslagsprosent på kun 22. I 2016 ble det til sammenligning nei ved 30% av tilfellene.

Selv om flere er positive, er fremdeles ventelistene lange.
- Det at stadig flere får livreddende hjelp takket være organdonasjon, vil ikke gjøre at ventelistene forsvinner. Men det betyr at flere pasienter, og nye pasientgrupper, blir aktuelle for organtransplantasjon, sier Sekowski.

Artikkelen fortsetter under bildet.
(Foto: Siv Dolmen/Stiftelsen Organdonasjon).

Flere potensielle donorer meldes
Donorsykehusene blir stadig bedre på å melde inn potensielle organdonorer. Dette innebærer at donorsykehuset gir beskjed til transplantasjonskoordinator ved OUS Rikshospitalet om en potensiell donasjon. Dermed kan prosessen med å vurdere om organene er egnet for transplantasjon, settes i gang.

- 336 meldte potensielle donorer er det høyeste tallet noensinne, og viser at organdonasjon får en stadig større plass – også i bevisstheten til helsepersonell, avslutter Sekowski.

Stiftelsen Organdonasjon jobber for å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner, ved å informere befolkningen om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at vi alle tar stilling til organdonasjon mens vi lever. Vi jobber også opp mot helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv, skriver stiftelsen i pressemeldingen.

---------------------------------

- SKULLE SPARES TIL ERLING
- Egentlig var det vår mor som trengte en frisk nyre, men hun bestemte at den skulle spares til Erling. Og da ble det slik, sier Jarle Danielsen (42) fra Søgne.

Saken ble publisert 24. oktober 2014.

For litt i overkant av et halvt år siden la seg på operasjonsbordet og donerte en nyre til sin ett år eldre bror Erling.

Byttet ut ti kilo med 200 gram
- En arvelig sykdom gjør at flere i vår familie får problemer med nyrene, så det kunne like gjerne vært meg som enten måtte gå i dialyse resten av livet eller fått en ny nyre. Da Erling for halvannet år siden ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å «slanke meg 200 gram» var det i grunnen ikke mye å tenke på. Jeg gikk selvsagt noen runder med familien og meg selv, men det var aldri noen tvil om at Erling skulle få den ene nyren min, sier Danielsen.

Da vi ble operert på Rikshospitalet i slutten av februar var nyrene til Erling så fulle av cyster at de tilsammen veide 10 kilo. Den han fikk av meg veide 200 gram, det sier litt om hvordan tilstanden til Erling var.

- Det var ikke lang tid til alternativet var dialyse. Det er en klar fordel å få en ny nyre før man må i dialyse og derfor gikk det ikke mer enn litt over en uke fra avgjørelsen ble tatt til operasjon. I forkant av dette hadde jeg vært seks ganger på sykehuset i Kristiansand og tatt alle mulige prøver for å sjekke at matchen var hundre prosent. Det var den, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Jarle Danielsen var ikke i tvil når han ble spurt om å donere en nyre til broren Erling. - Det lå liksom litt i kortene, sier han.

Utsatt yrke
- Du er jo brannmann og lever et fysisk aktivt liv. Du er ikke redd for å skade den ene nyren du har igjen?

- Jeg tenkte faktisk på det og sjekket både med arbeidsgiver og forsikringsselskapet før operasjonen. Jeg fikk klare føringer fra KBR om at det å donere en nyre betydde ingenting for meg som brannmann og røykdykker. Jeg ville ha akkurat samme jobben når jeg kom tilbake etter rekonvalesensen. Forsikringsselskapet var også helt klare på at dette ikke hadde noen betydning for livsforsikringen min om noe skulle skje meg, sier han.

- Skulle jeg være så uheldig å skade den ene nyren jeg har, kan det jo hende at det er meg som ender opp med en donornyre eller må i dialyse. Men jeg vil gjerne understreke at dette er ikke noe jeg går å tenker på. Det viktigste nå er at Erling har fått et helt nytt liv, er våken, oppvakt og tilbake i full jobb. Det er helt fantastisk å se forskjellen før og etter operasjonen, sier han.

Helt nytt menneske
- Jeg føler meg som et helt nytt menneske, sier Erling Danielsen, storebroren til Jarle.

- Jeg er full av energi i motsetning til for litt over et halvt år siden. Da var jeg gjennomtrøtt stort sett hele dagen og var i veldig dårlig form. Etter operasjonen begynte jeg tidlig med opptrening og de ti ukene jeg var på Rikshospitalet ble jeg fulgt opp hundre prosent av et fantastisk helseteam som tydelig vet hva de holder på med. Jeg fikk en liten antydning til avstøting men det rettet de raskt på med litt sterkere medisiner, sier han.

- Matchen med Jarle er så god at jeg etter operasjonen gikk på mildere medisiner enn det som er normalt. Derfor fikk jeg en antydning til avstøtning, men i dag er jeg helt frisk. Jeg må selvsagt ta mine medisiner daglig, men det er bagatell i forhold til alternativet med dialyse resten av livet. Dialyse tapper kroppen for krefter og uten Jarles nyre hadde jeg neppe vært i full jobb og levd så normalt som jeg gjør nå, sier 43-åringen.

Kameratskap
Det at Erling har fått en nyre av lillebroren har ikke forandret noe på forholdet dem imellom.

- Det er i grunnen akkurat det samme som før. Vi har hele tiden vist at faren for å bli syk har vært stor og brødre hjelper hverandre hvis de kan. I vårt tilfelle lå alt til rette for at Erling kunne ta i mot en nyre fra meg, så da var det i grunnen ikke noe mer å tenke på, sier Jarle.

Hvordan de hadde taklet dette om transplantasjonen ikke hadde vært vellykket vet de ikke.

- Det jo ut som om vi slipper å gruble noe på det, er de begge enige i.

- Det eneste jeg grudde meg til var selve operasjonen fordi jeg aldri hadde ligget på et operasjonsbord før. Den lille frykten jeg hadde viste seg å være ubegrunnet. Jeg har en del muskelmasse i overkroppen og mye av denne ble naturlig nok skadet under inngrepet. Selv om jeg hadde en del vondt etter operasjonen er det verdt å gjennomgå for å se Erling så sprek som han er nå, sier underbrannmesteren.

- I grunnen var det aller verste med hele greia at jeg ikke kunne trene på seks uker etter operasjonen.

Sist oppdatert 04.01.2018 klokken 17:23 av Nicolai Prebensen

Båndet mellom Jarle og Erling er det samme nå som før transplantasjonen. (Foto: Nicolai Prebensen)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no