Kan bli nest siste sommer: Har feriert på Flekkerøy i 62 år

Hver eneste sommerferie siden 1960, har Svein Horrisland feriert på familiens hytte på tuppen av Hattesteinen ute på Flekkerøy. Årets ferie kan bli den nest siste ute i idyllen der Lindebøkilen har sitt utspring til Vestergabet.

 

- På sikt skal det bli næringsvirksomhet her, og da må hytta vike plass, sier Svein til N247 når vi mandag besøker han og kona Astrid, som opprinnelig kommer fra Valdres.

Hytta, som ble oppført i 1959 er solgt til de som skal drifte det som måtte komme av næring, så nå handler det bare om å leie.

- Det er jo litt vemodig, men sånn er det. Det har jo vært over seks titalls flotte år med opplevelser her ute. Jeg var jo bare en guttunge på ni år den gang hytteeventyret startet. Den gang bodde vi på Dueknipen, så det ble vel flere dagsturer enn overnattinger i de første årene. Etter at jeg var ferdig med studietiden og flyttet inn til Oslo og jobb, ble det til at jeg la hele ferien til Flekkerøy, sier Svein, som, kort fortalt har vært både informasjonsdirektør i NSB, han har vært kommunikasjonsdirektør i Jernbaneverket, og så bodde han to år i hjembyen fra 1998-2000 da han var direktør i det som er dagens Agder kollektivtrafikk (AKT)

 

Opplevelsene fra all disse somrene på øya sitter som spikret, og minnene er mange. Både fra terrassen med en flott utsikt utover Vestergabet hvor det som oftest var yrende liv av båter, og over mot Vågsbygd og Langenes. Fra alle turene ut på sjøen for å fiske og sette ut krabbeteiner.

- Men, det var gøyere å pelle krabber på rua, sier Svein og smiler godt i sommersola.

- Så husker vi jo de gamle fergene som gikk tur retur fra tidlig morgen og helt til midnatt fra Møvig og de måtte passere hytta vår. Det var først passasjerferge, og med årene kom bilferga. Ut til hyttene i Lindebøskauen var det kun en smal sti å gå på. All fisk og skalldyr fra fryseriet og mottaket til Reinhartsen i Lindebøkilen kloss ved hytta, ble fraktet sjøveien. Så det var nok av båter i mange forskjellige størrelser som tøffet forbi. Bilvei ut hit kom samtidig med at tunnelen åpnet på slutten av 1980-tallet, sier Svein Horrisland, som har spart på et gammelt bilde av Hattesteinen.

- Den lå både litt på land, og litt ut i sjøen, og den ruvet godt, og var lett synlig. Skal jeg tippe, strakk den seg nok halvannen meter over vannskorpa, kanskje to også, sier Svein, som i likhet med andre huseiere og hyttefolk har adresse Hattesteinen i dag.

- Den kraftige steinen fikk vel navnet siden toppen av den minnet mest om en slags hatt. Det mener også kjentfolk her ute som jeg har snakket med, sa Svein til N247 da vi traff han her ute på en vakker sommerdag ved en tidligere anledning.

Svein i nærheten av sjøkanten, og du ser deler av hytta oppe mellom grustaket og trærne (Foto: Arild Hansen)

Et gammelt bilde av Hattesteinen. Den lå litt ut i vannet, og kunne gjerne stikke halvannen til to meter opp fra vannskorpa. (Foto: Privat)