Blir det folkeavstemning, blir det innbyggerhøring eller hva vedtar bystyret i Kristiansand om en eventuell ny runde om storkommunen Kristiansand?
Har Kristiansand kommune allerede tapt informasjonskampen om å holde den nye storkommunen samlet?
Mens Facebook-gruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» har vært premissleverandør i diskusjonen siden 14. juli 2020, har den nye kommunen hittil i liten grad vært på samme bane. «Separatistgruppen» som i dag har rundt 3.300 medlemmer kan komme til å oppleve en tilnærmet «walkover» i informasjonskampen i forkant av en eventuell folkeavstemning eller innbyggerhøring.
«Proaktiv rolle»
Dette kan synes paradoksalt på bakgrunn av at kommunens kommunikasjonsstrategi slår fast at «Kommunen bør ta en tydeligere og mer proaktiv rolle mot de ulike målgruppene, for å sikre korrekt og faktabasert kommunikasjon». I stedet har vi opplevd en kommune hvor det må være tillatt å spørre om det overhodet har vært noen aktiv ledelse på dette området.
Siden spørsmålet om fremtidig kommunestruktur i første rekke er et politisk spørsmål, må proaktiv kommunikasjon om denne forventes å komme fra kommunens øverste politiske ledelse. Det kan likevel synes som om denne har vært mer opptatt av å redde sitt eget skinn i en stadig skiftende intern strid og et forsøk på å flytte fokus fra å redde egen kommune til å redde resten av verden.
Tjenester og økonomi
Informasjonskampen rundt kommunestrukturen har flere elementer, men to momenter har i stor grad blitt vektlagt.
Økonomi i en eventuell gjenoppstått Søgne kommune
Tjenestetilbudet i storkommunen Kristiansand
«Repetitio est mater studiorum» lærte vi i barneskolen. Dette er et faktum «separatistene» i stor grad har benyttet seg av. Stadige gjentagelser av hvor dårlig tjenestetilbudet har blitt etter sammenslåingen og stadige gjentagelser om Søgne kommunes tilfredsstillende økonomi.
Spede forsøk på å tilbakevise disse argumenter har blitt møtt med gjentagelser av de samme argumenter uten av noen av partene i vesentlig grad har brukt energi på å dokumentere sine påstander.
«Å være på»
«For at Kristiansand kommune skal lykkes med satsningsområdene må sentrale rammebetingelser være på plass. Organisasjonen Kristiansand kommune skal kjennetegnes av «å være på»: På lag – På stell – På hugget», kan vi lese i Kommuneplan for Kristiansand. Har kommunens ledelse «vært på» i denne saken? Betydningen av informasjon er ellers ikke mer vektlagt enn at ordet kun er nevnt to ganger i det 30 siders dokumentet som utgjør Kommuneplanens samfunnsdel 2020–2030.
- Er det så vanskelig å dokumentere hva som er fakta?
Eldreomsorg
- Eldre fra Søgne har blitt tilbudt plasser i tidligere Kristiansand kommune, har blitt nevnt som eksempel på dårligere tilbud i Søgne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hva ligger bak dersom dette er korrekt? Er omsorgsplassene i Søgne fylt opp med brukere fra gamle Kristiansand, eller er det de samme beboerne vi finner her i dag som vi ville ha sett om Søgne i dag hadde vært egen kommune? (Arkivfoto: Jon Aamodt).
Den som ble tilbudt plass i Kristiansand, hvilket tilbud ville denne personen fått om Søgne var selvstendig kommune i dag? Dersom det ikke er ledige plasser i Søgne, er det da ikke bedre å få et tilbud om plass i Kristiansand i påvente av ledig kapasitet i Søgne? Vi kjenner ikke detaljene i de omtalte tilfeller, men det er nettopp slik informasjon som ville vært naturlig med en proaktiv kommunikasjon fra den nye storkommunen.
Kommuneøkonomi
Det samme gjelder den økonomiske situasjonen etter en eventuell oppsplitting av kommunen. Stadige argumenter om gjeld, tjenestetilbud, eiendomsskatt og andre økonomiske forhold er kastet inn i debatten. Vi er overbevist om at kommunens administrasjon allerede i dag i stor grad kjenner fasiten på disse spørsmålene og at den politiske ledelsen kunne fått innsyn i dette. En slik kunnskap ville vært naturlig å viderebringe for en ledelse med en «proaktiv kommunikasjonsstrategi». Har vi sett noe til dette?
Alene på banen
Å ikke stille på banen når kampen begynner, betyr i praksis å gi bort seieren til laget på andre banehalvdel - «walkover». Er det dette Kristiansand kommune faktisk har gjort når «separatistene» i to år i praksis har fått være alene på begge sider av midtstreken?
Nå, kort tid før bystyret må ta stilling til om det skal holdes folkeavstemning og om det skal sendes søknad om oppsplitting, kommer spørsmålet om objektiv informasjon om konsekvenser på banen. Hvilken betydning slik informasjon vil få for lokalpolitikernes vurderinger inn mot bystyrets vedtak vet vi ikke. Som informasjon mot innbyggerne i kommunen kan det imidlertid være grunn til å være bekymret for at dette uansett vil være «for lite og for sent».
Søgne har fått ny stadion med tribuner, klubbhus, og flomlys, men har Kristiansand kommune i det hele tatt vært på banen når det gjelder informasjon om konsekvenser av fremtidig kommunestruktur? (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)
