- I mars neste år skal vi gjennom en ny kvalifiseringsrunde. Det hadde vært utrolig gøy å komme til sluttspillet i Bosnia Hercegovina, sier Elise Brotangen til N247. (Foto: Privat)

Elise fra Flekkerøy kan føre fotball-jenter til fotball EM

  Arild Hansen
  19. okt. 2021
  17:32
Neste år kan Elise Brotangen fra Flekkerøy føre det norske jenter 15-17 landslaget til fotball EM i Bosnia Hercegovina.

Lang karriere
Den 30 år gamle jenta er datter til Paul Richardsen, en ikke ukjent spiller og trener her hjemme. Han fikk tidlig kallenavnet «Øyas store fotballsønn», for forsvarskjempen ble etterhvert en kjent og fryktet motstander blant norske angrepsspillere. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

Han ble flasket opp i Fløy, og for å gjøre en lang, morsom og innholdsrik karriere om til et kjapt innkast, ble det spill i både Donn, og i tre perioder i Start, den gang de var i toppen av norsk fotball. Den artigste tiden var nok i sesongene fra 1988 til 92. Så bar det til IK Våg som trener fra 1993-94. Det ble videre jobb som assistenttrener for A-laget og trener for U-laget i Start i to år, før han vendte nesen ut mot Flekkerøy igjen. 

Her ble det trenergjerning for moderklubben i hele ni sesonger. Høydepunktet huskes nok best fra 2005-sesongen da de blå og hvite bare var femten minutter fra å rykke opp til den gang 1. divisjon, eller vårt nest høyeste nivå. Men, FK Haugesund spolerte den sjansen.

Dette var Paul. Mye av det som den humørfylte pappaen fikk med seg som både spiller og trener, ble også Elise vitne til.

Lagde poengbørs
- Elise ble veldig tidlig bitt av fotballbasillen. Hun var med meg på utallige treninger og kamper, og hun fikk med seg mange turer rundt i vårt langstrakte land, sier Paul og smiler godt.

Minnene er mange fra Elises oppvekst med fotballen. Pappaen minnes spesielt en gøyal ting som Elise likte å sysle med, til spillernes store begeistring.

Spillerbørs
- Hun likte veldig godt å sette opp laget som var i aksjon, og så laget hun sin egen spillerbørs og referat fra kampene, sier Paul Richardsen.

Selv om hun syntes det var stor stas å være «innlemmet» i de lagene Paul spilte for, ønsket hun selvfølgelig å spille ball selv. Det ble Fløy sine jentelag frem til hun fylte 15-16 år. Neste stopp ble Donn, akkurat som faren.

- Det fristet å forsøke seg på fastlandet. Det ble Donn i fire sesonger. Tre av dem i 1. divisjon, og en i Toppserien, sier Elise til N247.

Mer moro med den lille lærkula fulgte. Det ble toppdivisjonen med Amazon Grimstad, men på grunn av mange skader, måtte hun trappe litt ned.

Folkehøgskole
Fotballspillet fristet igjen etter skadeavbrekket, så neste steg ble å reise til Fredrikstad for å gå på folkehøgskole. Da ble det spill i Sarpsborg, videre i Fart og så Oslo-klubben Lyn.

- Da jeg begynte på Idrettshøgskolen, ble jeg trener i ungdomsavdelingen i Lyn. Jeg hadde også videoanalyse på herrelaget, og var medansvarlig for akademiet. En interessant i givende jobb, sier Elise, som i tiden i Lyn også begynte å skrive på en mastergrad. Det gikk ikke lange tiden før landslagsdøren og etter hvert også drømmen åpnet seg.

- Jeg fikk jobb som mentaltrener for gutter 19-årslandslaget den gang. Vi kom til EM, og året etter til VM. Det var ei fantastisk fin tid, sier Elise.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Bildet er fra Stavanger hvor EM kvalifiseringen foregikk i forrige uke. (Foto: Privat).

Jobben hun hadde gjort innen fotballen her hjemme, gikk ikke upåaktet hen. Hun fikk tilbud om trenerjobb i Fart, og det ble ett år i 1. divisjon, før hun førte dem opp i toppen av norsk kvinnefotball.

Så tikket datoen inn som hun husker veldig godt. 1. januar 2019 var hun ønsket som hovedtrener for jenter 15-17-landslaget, og nå var det bare å pakke ut all «bagasjen» hun hadde tatt med seg på ei lang og gøyal fotballreise.

Til EM
I forrige uke samlet hun jentene til EM kvalifisering i Stavanger. Det åpnet med en brakseier mot Bulgaria. 5-0 lot seg høre, og med det resultatet klistret nok de norske jentene favorittstempelet på seg sjøl foran neste kamp mot Ungarn.

- Her vant vi 4-1, så vi var godt i gang, sier Elise Brotangen.

Fredagens kamp ble imidlertid en liten nedtur.

- Vi tapte 2-1 på et overtidsmål. Det var litt surt, sier Elise og avslutter:

- I mars neste år skal vi gjennom ei ny kvalifiseringsrunde. Det hadde vært utrolig gøy å komme til sluttspillet i Bosnia Hercegovina.
Sist oppdatert 19.10.2021 klokken 18:55 av Nicolai Prebensen

- Elise ble veldig tidlig bitt av fotballbasillen. Hun var med meg på utallige treninger og kamper, og hun fikk med seg mange turer i vårt langstrakte land, sier Paul Richardsen og smiler godt. (Foto: Privat)

Bildet er fra Guayaquil i Ecuador, der hun besøkte Sør Cups prosjekt «Fotball Krysser Grenser». (Foto: Privat)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no