Hva er 8. mai?

Lørdag morgen klokken 10.00 ble det holdt minnemarkering på Åros ved relieffet til telegrafisten Fredrik Aaros.

Under markeringen holdt Synne Strøm-Fladstad appell og denne kan du lese i sin helhet under:

«I dag markerer vi frigjøringsdagen for Norge etter andre verdenskrig. Vi markerer også veterandagen, hvor vi skal hylle de modige veteranene i Norge. I dag skal vi minnes dem som gikk tapt og juble over at Norge klarte å vinne tilbake sin frihet.

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

Jeg husker da dette spørsmålet ble stilt, og jeg satt der og ikke helt visste hva jeg skulle svare. «8. mai er frigjøringsdagen» dette visste jeg.

Men jeg tror det er vanskelig for oss unge å virkelig reflektere over hva 8. mai egentlig er, fordi vi har vokst opp i en tid hvor krig var historie. Hvor ingenting av dette hendte i Norge, og merkedager bare var dager som fløy forbi. Men krig skjer fremdeles. Og krig har jo som kjent skjedd i et av verdens beste land. Derfor vil jeg gjerne stille spørsmålet;

9. april 1940 kom tyskerne til Norge og snudde det landet vi kjente og elsket, på hodet. Hitler med hans menn tok over, og for mange så fremtiden mørk ut.

En person som spilte en viktig rolle under krigen, i hvert fall i Søgne, var Fredrik Aaros.

Johan Fredrik Jakobsen Aaros ble født 11. januar 1911 i Søgne, på Åros gård. Som 17-åring dro han til sjøs. Han ble utdannet telegrafist og hadde fullført styrmanns- og skipperskole.

I oktober 1940 ble han med i den norske marinen på båten «Mansfield» for å hindre at tyske ubåter angrep transatlantiske konvoier. Han ble fenrik i Kompani Linge i 1941.

Februar 1942 var han på vei til Sørlandet med en sender i ei shetlandsskøyte, da han ble angrepet av et tysk jagerfly. Flyet klarte han å skyte ned. 

Deretter ble han utdannet fallskjermhopper og spionasjeleder. Da drev han med spionasje og hjalp norske flyktninger å rømme til England og Sverige.

I 1943 fikk han og Tor Hugo van der Hagen i oppdrag å kapre tyske båter og føre dem til Storbritannia. Etter dette skulle Fredrik og Tor Hugo fikse en illegal sender i Rudjordsheia i Lyngdal, og oppdraget var å melde om skipstrafikk i Lista og ubåter i Farsund. 

1.august samme år oppdages de av Gestapo. Tor Hugo klarte å rømme mens Fredrik begikk selvmord på stedet for ikke å bli arrestert. 

Tor Hugo og Fredrik var med på å redde livene til mange mennesker, og gjorde det de kunne for at Norge kunne bli et fritt land igjen.

Etter 2. verdenskrig, har flere hjulpet til med å forhindre at noe sånt skal skje igjen. 

Jeg vil gjerne trekke frem veteranene i det norske forsvaret. Over 100.000 norske kvinner og menn har etter 2. verdenskrig vært med på over 100 internasjonale oppdrag i mer enn 40 land. Verdigrunnlaget deres bygger på mot, ansvar og respekt.

Dette er tre viktige bærebjelker i samfunnet i dag, og tre ting jeg tror har vært med på gjøre at vi i 1945 ble fri fra Tyskland.  

Fortsatt er det mange veteraner som reiser ut og kjemper for det vi er så heldige at vi har, og som vi kanskje tar litt for gitt; friheten vår. Og nettopp denne friheten, kommer fra ildsjelenes kamper. 

Jeg tenker vi feirer denne dagen for å hylle alle de tusener av modige mennesker som kjempet for landet vårt. 

Jeg tenker vi feirer 8. mai for å minnes alle livene som gikk tapt. Vi tenker på de som fremdeles kjemper for landet vårt, og som risikerer alt for andre som ikke er like heldige som oss.

I dag er en dag vi skal feire alle de som er villige til å tenke oss fremfor meg. Denne dagen er for alle de menneskene som gjorde det da, og alle de som gjør det i dag. 

For Norge.»

Synne Strøm-Fladstad holdt appell ved relieffet til Johan Fredrik Jakobsen Aaros. (Foto: Roar Tolfsen)