Fra i dag er det bålforbud, med visse uttak
Fredag 15. april trer det generelle bålforbudet i kraft. Forbudet gjelder til 15. september. I denne perioden er det normalt ikke tillatt å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og åpen ild i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen.
- Der det åpenbart ikke medfører en brannrisiko er det likevel tillatt å gjøre opp ild. Med dette menes for eksempel der det fortsatt ligger snø på bakken eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med lokalt brannvesen, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.
Vær varsom
Han minner om at gnister kan fly langt, og at selv om det er vått og fuktig der man er, kan det være svært tørt like i nærheten. Søtorp maner til aktsomhet og viser til at mange gress- og skogbranner har startet som følge av kaffebål som ikke var forsvarlig slokket eller gjenglemte engangsgriller.
- Ta heller med varm mat på termos, enn å risikere å starte brann ute i naturen. Brudd på regelverket kan dessuten straffes med bøter, poengterer Søtorp.
Benytt godkjente bålplasser
Den som tenner bål, er selv ansvarlig for å slokke det helt og rydde opp etter seg. Mange kommuner tilrettelegger for bålbrenning ved å etablere godkjente bålplasser. Disse er det normalt tillatt å bruke hele året. Søtorp anbefaler bruk av disse der de finnes.
Klimaendringer har medført at skogbrannsesongen kan strekke seg langt utover perioden for det generelle bålforbudet. Derfor kan norske kommuner innføre bålforbud når som helst i løpet av året dersom brannfaren er spesielt stor. Dette er hjemlet i § 3 i Forskrift om brannforebygging som ble utvidet med virkning fra 11. juni i fjor.
Pressemelding fra Norsk brannvernforening
Sist oppdatert 15.04.2022 klokken 08:22 av Nicolai Prebensen
Bildet er fra Kjellandsheia i Søgne 13. mai 2020 da et bål kom ut av kontroll og førte til en stor skogbrann hvor store ressurser ble satt inn for å slukke, deriblant et helikopter. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)
