- Jobbene gikk jo på «skinner» i Vraget før i tida

Det er fredag formiddag. John Pedersen er tilbake ved den tidligere arbeidsplassen sin i Vraget på Flekkerøy. Det vil si; byggene det ikke er noe igjen av. Den gamle gode, stødige og kjære bedriften Axelsen & Olsen ble for noen få timer siden jevnet med den gamle murbryggen og holmen ved vannkanten i Mæbøfjorden.

 

Den blide og koselige 84-åringen er øygutt god som noen. Han begynte å jobbe som 17-18-åring hos den tidligere tømreren Einar Strandmyr. Det ble militærtjeneste i 1957-58, før det bar tilbake til øya igjen. Etter hvert ble det arbeid ved den nye kirken, og i 1960 begynte han hos Axelsen & Olsen nede i Vraget. Her jobbet det for det meste 10-11 gutter og mannfolk. De fleste kom fra Flekkerøy, og kjente hverandre fra guttedagene, eller gjerne gjennom familier som den gang var nær knyttet til hverandre. Her var det blant annet autoriserte rørleggere, tømrere og maskinførere.

- De kunne alt, og tok de jobbene som dukket opp, sier John Pedersen til N247, og nevner arbeid som snømåking, tomtarbeid blant annet i Høyfjellet, med utgraving, rørlegging og husbygging. Inne i verkstedet reparerte de det som dukket opp. Ting som skulle fikses for småfirmaer til litt større bedrifter og ikke minst for privatpersoner som gjerne trengte ei hjelpende hånd.

 

Den lange slippen, som det ennå er «spor» etter i dag, ble bygget i 1947. Her har hundrevis av små og litt større båter ligget. Enten til  reparasjon, innredning, puss eller gjerne en forlengelse av båter. Her gjorde «tusenkunstnerne» alt som trengtes.

- Vi tok vel i mot båter opp mot 70 fot, sier John Pedersen.

På midten av 1970-tallet lå det rundt 90 småbåter spredd rundt i Mæbøfjorden, og i andre krinker og kroker her ute. Det var pinseaften, visst nok en stor leveringsdag, og over 180 tonn med makrell ble levert til mottaket på Geiderøya.

- Det var jo masse fiskebåter tilknyttet Flekkerøy før. Men med årene forsvant den ene etter den andre. En del ble kondemnert, mens andre fiskere gjerne slo seg sammen. Men med årene kom  det større båter og overtok fisket. Båter som ble for store for slippen i Vraget, sier John Pedersen, som syntes det er både litt rart og samtidig underlig å se at den gamle arbeidsplassen i de siste dager er kjørt bort i små deler med lastebil.

- For all del. Vraget kunne jo ikke bli liggende slik det har gjort i de siste årene. Totalt forfallent og langt fra pent. Så nå blir det spennende å se hvordan det blir når utbyggingen en dag står ferdig utbygd, sier Pedersen.

 

Han jobbet hos Axelsen & Olsen i over 30 år. På midten av 1960-tallet dukket Bøteriet opp nesten vegg i vegg, og etter hvert fikk John jobb der som sjåfør.

 

Fartet rundt

Bøteriet holdt det gående i Vraget til utpå 1990-tallet, før de bygde nytt borte på Geiderøya, på andre siden av Mæbøfjorden.

- Jeg begynte som sjåfør for dem i Vraget, og fulgte med dem til Geiderøya. Det ble turer med lastebilen til blant annet Bergen og Kvitsøy. Jeg hentet traler som skulle repareres, og leverte de som var fikset. Det ble jo veldig mye kjøring rundt med forskjellige type teiner. En flott arbeidsplass var det. Og til uken er også det gamle Bøteriet her i Vraget borte, og en saga blott. Ja, ja, tidene forandrer seg. Det er jo bare å følge med i tiden, ler John Pedersen.

Det er fredag formiddag. Hele Johns tidligere arbeidsplass er borte. I bakgrunnen skimtes Bøteriet, som skal rives til uken. (Foto: Arild Hansen)

Her står John Pedersen ved skinnene på den gamle slippen til Axelsen & Olsen nede i Vraget. (Foto: Arild Hansen)