Søgnetunnelen 21. januar 2021. Video: Mohsen Bokaei

N247 har kjørt gjennom Søgnetunnelen

  Jon Aamodt
  22. jan 2021
  19:58
E39 Kristiansand vest - Mandal øst var den den første kontrakten i Nye Veiers E39-portefølje som ble satt i produksjon. Med en ramme på 4,7 milliarder kroner var kontrakten på signeringstipspunktet Norges største totalentreprise innen veibygging. Strekningen bygges ut som motorvei med fartsgrense på 110 kilometer i timen. Strekningen innbefatter blant annet det som blir Sørlandets lengste tunnel for biltrafikk.

19. oktober ble siste salve avfyrt i den 4.040 meter lange Søgnetunnelens østgående løp. Løpet som skal føre vestgående trafikk når den nye motorveien åpner høsten 2022 hadde gjennomslag en snau uke tidligere. En moderne veitunnel er imidlertid langt mer enn et hull gjennom fjellet, og tre måneder etter at driving av de to tunnelløpene var ferdig pågår et allsidig arbeid på innsiden av fjellet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

Tunnelarbeid i fire deler
- Driving av tunnelen er den første av totalt fire deler i arbeidet med å lage en ferdig tunnel. Del to, tekniske anlegg, veioppbygging og asfaltering, og del tre som består av vann- og frostsikring er de arbeidene som pågår nå, sier byggeleder Lars Andre Randen når N247 er med på å kjøre gjennom de to fire kilometer lange tunnelløpene. 

Artikkelen fortsetter under bildet.
I løpet som skal føre vestgående trafikk pågår asfalteringen for fullt etter at det er lagt tekniske anlegg under bakken og oppbygging av veien er ferdig. Det er selskapet Velde med base i Mandal som utforer asfaltarbeidet. I alt skal det legges mer enn 200.000 tonn asfalt fordelt i fire lag. To bærelag legges først, deretter følger et bindelag. (Foto: Jon Aamodt).

- Det er de tre første lagene som legges nå. Det siste slitelaget skal så langt det er mulig legges sammenhengende til slutt i asfalteringen, sier Randen. 

Når dette er fullført vil det ligge et asfaltlag på rundt 220 millimeter. Asfaltarbeidet i tunnelen er beregnet å være ferdig rundt påsketider. 

Artikkelen fortsetter under bildet.
Asfalten som legges i Søgnetunnelen er produsert i Sandnes og kommer med båt til Høllen. Torsdag ble det losset 1.400 tonn asfalt. Dette ble lagt i løpet av dagen og rakk til rundt 1.700 løpemeter asfaltering i tunnelen. (Foto: Nicolai Prebensen). 

Langbein i Søgnetunnelen
- Tiltakene som gjøres for vann- og frostsikring skal hindre at det renner inn vann i kjørebanen og derved også hindre at det kan oppstå is i veibanen ved minusgrader. Tiltakene er også en del av brannsikringen i tunnelen. Dette er et omfattende arbeid med montering av elementer, boring og montering av bolter, armering og skumming og til sist sprutbetong i hvelvingen over elementene, sier Pauline Frydenlund, kommunikasjons- og samfunnsansvarlig i AF Gruppen.

Artikkelen fortsetter under bildet.
AF Gruppen egenutviklede arbeidsplattform «Langbein» benyttes til dette arbeidet og er akkurat nå i bruk i løpet for vestgående trafikk. Det er Harald Lønnegraff som er i arbeid på Langbein. (Foto: Jon Aamodt),

- I mars starter vi med elektroarbeidene. Det skal bygges fire tekniske bygg for transformatorer, telematikk, styring, fordelingstavler på sterkstrøm og tele samt løsninger for nødstrøm, forklarer Randen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.
Harald J. Solvik er Nye Veiers sjef for prosjektet. En kuriositet er at E39-sjef Solvik har tunnelen 50 meter nede i grunnen rett under bopelen sin i Vedderheia.

Elektro er fjerde og siste del før tunnelen er komplett. En tunnel består av en omfattende elektrisk- og digital infrastruktur, som er viktige for å ivareta sikkerheten for de veifarende i tunnelen. I elektroarbeidet inngår belysning, betydelig sikkerhetsutrustning, sensorer og ventilasjon.

Ved eventuelle uønskede hendelser kan trafikken fjerndirigeres fra Veitrafikksentralen gjennom de installasjoner som bygges inn i tunnelen.  I tillegg er det sprengt ut tverrforbindelser systematisk gjennom hele tunnelen, slik at skulle det skje noe i det ene løpet, så kan folk evakuere til det andre. 

Dette er et arbeid som vil pågå til langt inn i 2022. Arbeidet omfatter også en pumpestasjon som pumper ut vann fra det laveste punktet inne i tunnelen, som er 10 meter under havnivå. Vann som kommer inn i konstruksjonen ledes til et punkt under veibanen og pumpes ut herfra. Ved et strømbrudd vil også en betydelig mengde vann kunne magasineres her inntil kraftforsyning er reetablert. 

Bildene under: I løpet for østgående trafikk gjenstår noe arbeid før asfaltering kan begynne. (Foto: Jon Aamodt). 

Sist oppdatert 22.01.2021 klokken 20:27 av Jon Aamodt

Oppsamling og utpumping av vann skjer fra et punkt under veibanen inne i tunnelen. (Foto: Jon Aamodt)

Tunnelåpningene ved Tverråna. Fra venstre: Pauline Frydenlund, Lars Andre Randen, Nils Bernt Rinde (Nye Veier AS) og Glenn Tore Jensen som er ansvarlig for at underlaget for asfaltering er som spesifisert. (Foto: Jon Aamodt)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no