E39-broa på Monan: - Har aldri tidligere vært gjort i Norge

Publisert

- Å bygge en ny Europavei-bro over den gamle, uten å dirigere eller legge om trafikken på den gamle Europaveien, har aldri før vært gjort i Norge, sier AF Gruppens delsprosjektleder Frederik Spang og Kruse Smiths prosjektleder Asbjørn Stålesen til N247 torsdag formiddag. 


Med en dårlig skjult stolthet forteller de to om de to nye broene som nå skal krysse både dagens E39, Søgneelva samt fylkesvei 114 fra Monan før kommende veifarende får fjell under asfalten igjen.
De har all grunn til å være stolte. Det er et spektakulært stykke ingeniørkunst som gjør at 25.000 biler i døgnet på dagens E39 kan passere anleggsområdet uhindret under byggingen.
To broer
De to nye broene, en vestgående og en østgående, bygges etter samme prinsippet som den nye broa over Rossevannet ble bygget på. Prosessen kalles ILM som er en metode der man trinnvis skyver ut ferdigstøpte elementer for å produsere et komplett broelement fra én side. På Monan blir elementene støpt på stedet og skyves ut over anlegget. I alt skal det støpes, og skyves på, åtte akser med 30 meters mellomrom. Over Søgneelva blir elementet 60 meter. Totallengden på broen én vei blir 359 meter, eller 718 meter totalt.
- Kravet til høyde over veien er 4,7 meter, men vi har valgt å bygge broa fem meter over eksisterende E39 og skal med det ha tatt bort all fare for at noen kommer bort i elementene når de skyves utover. Unntaket vil jo være en kranbilsjåfør som har glemt å legge ned krana, men det hører til sjeldenhetene, sier Stålesen.
Det er i alt 20 personer i arbeid på konstruksjonen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Frederik Spang og Asbjørn Stålesen på nesa til «elementfabrikken», fem meter over dagens E39. (Foto: Nicolai Prebensen).
- Nå ser alle veifarende at arbeidet med brobyggingen er i gang, og vi ser at folk stirrer litt ekstra på de røde «nesene» som nå henger over E39. Det er der det elementet som når fast grunn på andre siden av elva og fylkesveien nå ligger. Når neste element er støpt, skyves det som blir det som blir det siste elementet sett vestfra skjøvet mot elva 30 meter, den prosessen tar rundt fem timer, fortsetter Stålesen som har ansvaret for konstruksjoner i Kruse Smith i E39-prosjektet.
Hva med sikkerhet? Kan bilister risikere å få en skiftenøkkel som faller fra denne konstruksjonen ned på biltaket?
- Den delen som henger over dagens E39 er fullstendig ren. Det skal ikke finnes løse gjenstander der, og i tillegg bygger vi sparkelister og gjerder på begge sider. Denne delen vil til enhver tid være fullstendig rengjort så slike uhell skal vi ikke få, sier Frederik Spang i AF-gruppen.
Både Spang og Stålesen sier at de lærte mye av byggingen av broa over Rossevann.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Slik henger «nesa» over dagens E39 torsdag. (Foto: Nicolai Prebensen).
- Der bygget vi over uberørt natur og den er fremdeles uberørt. Ikke en dråpe vann fra produksjonen havnet i vannet, og også her skal vi samle alt vannet. Det skal ikke ned på bakken, på veien eller i elva. Dette er en prosess vi kjenner godt til nå, avslutter de to.
Den nye E39-broa skal stå ferdig rundt sommeren 2021.
F.v.: Anleggsleder Hilde Marie Horpestad, kommunikasjonsansvarlig Stein Inge Jærnes og Asbjørn Stålesen, alle i Kruse Smith, T.h. Frederik Spang er er delprosjektleder i AF Gruppen. Alle helt på tuppen av nesa som flytter bro-elementene. På bildet går Europavei-trafikken for fult like under bena på dem. (Foto: Nicolai Prebensen)
Dette bildet er tatt fra Monan mot Søgneelva og fylkesvei 114. Det er på disse brofundamentene elementene blir lagt på. (Foto: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS