Interpellasjon til ordfører – Nye omsorgsplasser i Søgne

Ordfører – Først vil jeg bemerke at tematikken i denne interpellasjonen vil bli en del av bystyrets behandling av økonomiplanen og budsjettet for 2021. Innholdet i interpellasjonen vil derfor ikke dreie seg om de kommende budsjettvurderinger, men informasjon som er blitt orientert om i formannskapet, og som er fremkommet i media.

For undertegnede er det mye som er fremkommet av orienteringer vedrørende nye omsorgsplasser på Tangvall i Søgne som virker noe underlig. 

I kommunens helse- og omsorgsplan og økonomiplaner er det godt belyst et behov for nye og fremtidige sykehjemsplasser i Søgne grunnet en økt aldrende befolkning. Inn mot 2040 er det belyst et behov for en nærmest dobling av antallet sykehjemsplasser dersom kvaliteten på tjenesten som ble gitt før sammenslåingen skulle opprettholdes. Av denne årsak vurderte kommunestyret det som at man også måtte vurdere andre, og mer effektive måter å tenke omsorgstilbudet på i årene fremover. 

Søgne kommune bestemte derfor å se på løsninger og muligheter for å opprette et godt og trygt tilbud på et nivå før institusjonsplass. Dette arbeidet startet lenge før planer og vedtak om kommunesammenslåing kom i gang. 

Kommunestyret havnet derfor ned på å bygge 32 omsorgsboliger på Tangvall, som skulle driftes av hjemmetjenesten. Dette antallet ble senere oppjustert til 64 omsorgsboliger, der mulighet for en gradvis opptrapping av driften i tråd med behovene og økonomien. 

Planen var her å legge ned omsorgsboligene langs Lundeveien, og flytte disse sammen med dagsenteret til Tangvall. Lundeveien 34 skulle rendyrke tjenester innen psykisk helse. Dette ville frigitt driftsmidler for hjemmetjenesten og dagsenteret. På sikt kunne også omsorgsboligene på Langenes flyttes til Tangvall. Det er viktig å bemerke at dette gjaldt de 12 omsorgsboligene på Langenes, ikke de 14 institusjonsplassene som nå kan bli foreslått nedlagt. Dette ville gitt en mer effektiv drift for hjemmetjenesten, der man samlet tre lokasjoner under samme tak. Sammen med dette ble det vurdert å opprette døgnbemanning på Tangvall, slik at beboerne ville ha økt trygghet. Det var fra før døgnbemanning i omsorgsboligene ved Lundeveien 34. 

Søgne kommune sine planer har hele tiden vært at det skal være hjemmetjenesten som skal drifte de 64 omsorgsboligene som bygges. Det har ikke vært i Søgne kommune sine planer å opprette 64 nye institusjonsplasser. Ved å bygge disse omsorgsboligene tett på Søgne omsorgssenter kunne man samtidig sett hvert enkelt behov, og tenke på tvers av enhetene for å oppfølge de ulike behovene til beboere. Dette var etter grundige prosesser tiltenkt økt bemanningsbehov i hjemmetjenesten med 5 millioner i oppstartsåret. 

Etter sammenslåingen ble alle planer Søgne hadde for dette nye tilbudet, og de 64 omsorgsplassene lagt på is, og det ble bestemt at plassene skulle driftes som institusjonsplasser. Dette er langt dyrere å drifte, noe som nå har skapt diskusjoner rundt vedtaket om de 64 nye omsorgsboligene.

 

Mange peker på at kommuner mangler et tilbud og nivå før institusjonsplasser med tilstedeværende døgnbemanning. Flere viser til at økt trygghet kan utsette innleggelse på institusjon med flere år. Det hevdes også at terskelen for å få institusjonsplass i gamle Kristiansand er relativt høyt. 

Søgnes planer og driftsopplegg for de 64 nye omsorgsplassene ville slik jeg ser det derfor ha vært en lønnsom investering for nye Kristiansand kommune. 

1. Hvilken dialog var det mellom Søgne kommune, og Kristiansand kommune knyttet til Søgnes planer bak investeringen, og kommunens driftsopplegg som lå til grunn i økonomiplanen, ettersom det nå er lagt opp til en helt annen måte å drifte boligene på?
2. Hvorfor ble det vurdert som at boligene skal driftes som institusjonsplasser fremfor omsorgsboliger med heldøgns tilstedeværelse fra hjemmetjenesten som opprinnelig planlagt?
3. Hva ville de årlige kostnadene være om Søgnes driftsmodell ble lagt til grunn i Nye Kristiansand kommune? Meg bekjent planla Søgne en fremtidig heldøgns bemanning på ca. 35prosent per omsorgsbolig. 
4. Mener ordfører som FrP, at det er behov for et tilbud mellom det å få tjenesten utført i sitt eget hjem, og institusjonsplass i kommunen, og at dette ville vært en mer effektiv drift for hjemmetjenesten. 
5. Hva er terskelen for å bli vurdert til institusjonsplass i Nye Kristiansand kommune?
6. Hvorfor kommuniserer ikke kommunedirektøren, at bygget ble planlagt med et helt annet driftsopplegg enn det Nye Kristiansand kommune har lagt seg på? 

Christian Eikeland er Bystyrerepresentant og helsepolitisk talsperson for Kristiansand FrP. (Foto: Jon Aamodt, arkiv)