«Om 64 nye omsorgsboliger på Tangvall i Søgne»

I forbindelse med pågående prosess knyttet til kommende økonomiplan for Kristiansand kommune vurderes det å ville koste rundt 50 millioner kroner å drifte omsorgstjenester i 64 nye omsorgsboliger på Tangvall i Søgne. Undertegnede har ingen forutsetninger for å vurdere dette tallet i sammenheng med den nye kommunens organisering av tjenester. Men via kommunens formannskapsmøte nylig fremsto det som om det er Søgne kommunes vedtak fra 2017 som er årsak til driftskostnader på dette nivået. Det medfører ikke riktighet. Søgne kommune la til grunn en langt lavere kostnadsramme enn dette i forbindelse med sin planlegging av dette tiltaket. 

Så med andre ord, driftskostnader på et nivå med 50 millioner har ingen relevans til det som lå til grunn for vedtaket i 2017 og den drift Søgne kommune den gang planla knyttet til disse nye omsorgsboligene.

Da Søgne kommunes politikere i 2017 vedtok administrasjonens forslag om å etablere omsorgsboligene ble det samtidig innarbeidet en økning i økonomiplanen på rundt fem millioner kroner. Økningen ble lagt til kommunens enhet for hjemmebaserte tjenester da det var denne enheten som skulle gi tjenester inn i omsorgsboligene. Ved å se enhetens eksisterende ressurser i sammenheng med økningen vurderte administrasjonen at det etter hvert ville bli behov for å innarbeide ytterligere midler i kommende økonomiplaner. 

Men, i et omfang tilsvarende mellom fem og syv millioner kroner, ikke mer enn det. Med en slik ramme, kombinert med den planlagte organiseringen ville daværende Søgne kommune kunne gi gode og forutsigbare tjenester til beboerne i omsorgsboligene. Å gradvis innarbeide budsjettmidler var for øvrig en metode som fungerte svært bra i Søgne kommune. Undertegnedes vurdering er at en slik budsjettutvikling knyttet til omsorgsboligene ville latt seg gjennomføre uten å skape komplikasjoner for kommunens øvrige drift. 

Forslaget om å etablere 64 omsorgsboliger ble utformet via Søgne kommunes helse- og omsorgsplan 2017-2030. Utgangspunktet var at kommunen sto uten gode nok og riktige nok tilbud knyttet til omsorgsboliger. Boligene ble planlagt, og er bygd for personer med demens og/eller med omfattende somatiske problemstillinger der behov for tilgang til heldøgns omsorgstjenester nært kommunale omsorgsbaser står sentralt. Det var et uttalt mål å etablere nok omsorgsboliger for å sikre forutsigbarhet og godt grunnlag for videre utvikling av kommunens samlede omsorgstjenester de kommende 10-12 årene. Tiltaket var forankret i god kunnskap om aktuelle brukergrupper og den antatte demografisk utvikling i kommunen.   

Den organisatoriske strategien var som nevnt at omsorgstjenestene i disse boligene skulle organiseres som integrert del av kommunens enhet for hjemmetjenester. Det skulle med andre ord være en driftstilnærming i form av hjemmebaserte tjenester, og ikke organisert som institusjonstjenester. En stor del av den målgruppen som var tenkt inn i de nye omsorgsboligene var brukere som allerede fikk sine kommunale omsorgstjenester fra denne enheten. Enten via eksisterende kommunale boliger eller fra egne hjem.

En mulig overkapasitet av boliger de første par årene var også beregnet inn i planleggingen. Hvilket også framgår av nevnte helse- og omsorgsplan. Søgne kommune hadde underveis i prosessen god og konstruktiv dialog med Husbanken og Fylkesmannen knyttet til tilskudd og føringene for disse, der mulighetene for å søke dispensasjoner også var tema i fall ikke alle boligene ble tatt i bruk umiddelbart. 

Svein Resset er tidligere kommunalsjef for helse- og omsorgstjenester i Søgne kommune. (Foto: Jon Aamodt, arkiv)