Leserinnlegg: - Villedende fra direktørnivå!

 Fra formannskapets og kulturutvalgets talerstol gikk kulturdirektøren onsdag til angrep på vår troverdighet. Der ble det blant annet påstått at «enkelte ansatte» ikke forstår hva saken dreier seg om, at kulturskolens kritikk mot prosessen om nytt skolesenter ikke har bred oppslutning hos ansatte, og at det er «flisespikkeri» å hevde at allmøter mellom direktør og ansatte ikke har funnet sted - fordi en svært opprørt tillitsvalgt kom og ba om et kort møte med han for to uker siden.

Før sommeren behandlet bystyret i Kristiansand igangsettingen av Tangvall skolesenter, et ambisiøst og dyrt prosjekt som kombinerer grunn- og videregående skoler med kulturskole, idrettslag, skolekorps og fritidsklubb. Dette er et prosjekt som har mottatt bred tilslutning i gamle Søgne kommune, og som vil bety svært mye for bydelens barn og ungdom i fremtiden. 

Samtidig er det klart at når en byggesak involverer så mange ulike aktører med vidt forskjellige behov, er man avhengig av at brukermedvirkning er godt tilrettelagt av kommuneledelsen. Møtt med en slik utfordring vil det alltid være en fare for at noe blir høyere og lavere prioritert, der de store og tunge institusjonene vil oppleves som viktigere å bruke tid på. Da kan fort de mindre aktørene, som frivillighet og kultur, bli oversett. Når en legger til at Søgne kommune behandlet saken i ekspressfart inn mot kommunesammenslåingen, sier det seg selv at risikoen for dette har vært ekstra stor.

Da detaljreguleringen ble sluttbehandlet i 2019 var det to runder med høringsuttalelser som inngikk i saksbehandlingen, hvorav flere førte til justeringer i prosjektet. Men ingen av disse uttalelsene kom fra korps, musikkråd, eller oss (kulturskolen). En kan spørre seg om hva årsaken til dette er, men la oss gjøre det helt klart at representanter fra kulturlivet har medvirket etter beste evne gjennom hele prosessen. 

Da kunne en kanskje håpe at når saken ble videreført i den nye kommunen, så ville behovene til denne brukergruppen blitt bedre belyst? Men når saken i juni i år ble brettet ut i et 250 sider langt dokument for kommunens nye politikere, var det stadig tilfelle at synspunktene og bekymringene til de nevnte aktørene var blitt grundig utelatt fra saksgrunnlaget. 

For kulturskolens del, dreier dette seg om bekymringer for grunnleggende HMS for ansatte, tilstrekkelige arealer til å kunne bedrive kunstfagsundervisning på et forsvarlig profesjonelt nivå, og som minst kan imøtekomme dagens antall elever. I tillegg er det manglende avklaringer omkring det kompliserte spørsmålet om sambruk av lokaler og utstyr mellom flere brukergrupper med varierende interesser og driftstider. Sammenlignbare byggesaker i andre kommuner vitner om at utfordringer med sambruk er vanlige, og ofte fører til et høyt konfliktnivå mellom brukergrupper.

Da Creo (fagforeningen for kunst- og kulturarbeidere) ble gjort oppmerksom på de nye politiske sakspapirene ble det, etter en periode med rådvillhet og vegring, oversendt en e-post til bystyrets gruppeledere som uttrykket de ansattes bekymring. Her ble det vedlagt en uttalelse fra Knuden kulturskole til rom- og funksjonsprogrammet datert 24.9.19, altså ni måneder før bystyret skulle behandle saken. I uttalelsen stod en lang liste høyt presiserte bekymringer og forslag til kulturskolens muligheter for forsvarlig drift i de planlagte lokalene. Disse innspillene hadde aldri blitt besvart, til tross for gjentatte purringer og påtrykk fra tillitsvalgt. La det for leseren være helt klart, at en slik «varsling» som trosser råd fra kommunens ledelse om å heller ta ting internt, ikke er en enkel beslutning å ta.

Da denne uttalelsen kom på dagsorden i bystyret, besluttet politikerne å tilføye et punkt på vedtaket som krevde en nærmere administrativ oppfølging av kulturskolens behov. Dette vedtaket ga administrasjonen tillit til å ta tak i problematikken på den måten de selv måte mene var mest hensiktsmessig, og sørge for at den dialogen som måtte finne sted, faktisk fant sted.

Neste utvikling i saken, for kulturskolens del, var en fire dagers frist i slutten av august på å kommentere de reviderte tegningene av musikkfløyen. Slike frister har aldri vært mulige å etterkomme, men vi, de ansatte, har likevel deltatt på flere lange og sene kveldsmøter på egen fritid for å kunne sammenstille en god og konstruktiv uttalelse. Dette til tross for at den forrige uttalelsen, fra september 2019, og flere før dette, fremdeles aldri har blitt svart ut. De reviderte tegningene viser imidlertid noen tegn til forbedringer, og kan gi et visst håp hvis kommentarene vi nå leverer (mot formodning) faktisk blir fulgt opp og imøtekommet.

Så dukker nye politiske saksdokumenter opp når saken nå skal følges opp av kommunens politikere frem mot bystyremøtet 23.9.20. Her heter det at kulturskolen har oppnevnt brukerkoordinator (?), og at de ansattes største problem med tegningene har vært plasseringen av musikkrommet (?). For det første, har kulturskolen hatt en brukerkoordinator i fem år (først som tillitsperson i tilsvarende rolle, deretter som brukerkoordinator fra 01.01.20), som har stilt på møter med kommune, arkitekt og byggherre. For det andre har de ansatte langt mer kritiske forhold å bekymre seg for enn hvor musikkrommet skal ligge. Ingen bak dette innlegget vil anklage kommunen for urent spill, men er det ikke gåtefullt at offentlig saksbehandling i et av landets største kommuner kan være så unøyaktig?

I desperasjon for å få vår sak tilstrekkelig belyst har vi nå tatt direkte kontakt med bystyrets politiske partier. Dette har ført til at kulturdirektøren har måttet besvare et par kritiske spørsmål i formannskap og i kulturutvalget. Her kunne han, med sitt ansvar som øverste leder bevisst, ha valgt en diplomatisk linje som inneholdt en forsikring om at de ansattes faglige innspill vil bli hørt, og at partene skal få anledning til å sette seg ned sammen. Dette skjedde ikke. Han gikk i stedet til frontalangrep på de ansattes troverdighet med følgende punkter:

1. Barne- og ungdomsrådet i Søgne kommune uttalte i 2015 at kulturskolen var positive til relokalisering til nytt skolesenter (svar: dette er altså før prosessen ble igangsatt). 
2. Saken handler om at «enkelte ansatte» ikke forstår at kulturskolens innpass i skolesenteret er politisk vedtatt (svar: selv om det hadde vært sant, så handler ikke saken om dette).
3. Det ble antydet at ansatte tilhørende andre fagforeninger enn Creo ikke deler synspunktene til enkelte ansatte (svar: dette er ren spekulasjon, og for øvrig uriktig. De ansatte står samlet, uavhengig av fagforeninger).
4. Det er «flisespikkeri» å hevde at direktøren ikke har hatt «allmøter med de ansatte», slik kommunedirektøren har hevdet ovenfor politikere, fordi det ble tatt i mot en opprørt tillitsvalgt som ba om et møte for et par uker siden (svar: det er ikke flisespikkeri å påpeke at det ikke har blitt avholdt «allmøter med ansatte», slik kommunedirektøren har hevdet ovenfor politikerne).

Leseren får vurdere saken selv, men en ting som er viktig å problematisere er maktforholdet mellom partene. En kulturskolelærer har verken muligheten til å motsi en direktør på talerstolen, eller ha innsikt i hvordan topptunge byråkratiske prosesser fungerer. Så hvem er det som skal stå som den ansvarlige part og veilede videre prosess når kommunikasjonen havarerer? En ansatt som bruker fritiden til å kjempe for sin arbeidsplass, eller en direktør?

Sist oppdatert 21.09.2020 klokken 07:22 av Nicolai Prebensen

Kulturskolen i Søgne har i dag tilhold ved Søgne gamle prestegård. (Foto: Jon Aamodt, arkiv)