«Søgnes udmærkelse og ære»

Hei, alle sammen, se nøye på denne båten.

Da verdens første sosiolog, Eilert Sundt fra Farsund i 1866 var på ett av sine tre besøk i Søgne, ble han forevist den omfattende båtbyggingen her av en framtredende mann i bygda, Johan Th. Storaker.

Han bodde på Lunde og var ikke bare lokalhistoriker og  folkeminnegransker, men også bestyrer både av Den høiere Almueskole og Søgne Lærerskole samme sted.

Storaker tok ham med ned til Lundeelva og til gården Leire, hvor Jens Sørensen Leire drev båtbygging i elvekanten med flere mann ansatt hele året. Ved innsnevringen Strømmen lenger ute i elva ble det bygd større seilfartøyer, opptil 80 fot, og i ei bu som ennå står, rett nord for den nåværende brua for E39,  ble det produsert såkalte «Liillebåter» og «Storebåter» av forskjellig slag. Den aller fremste modellen hadde han utviklet selv (cirka 1856), og spør om den vidt bereiste Sundt ble imponert:

«I fjor sommer kom jeg selv til Søgne og oppholdt meg der i lengre tid. Det var meget som behaget meg i denne tekkelige bygd, men jeg tilstår at den her hjemmehørende båtbygging, som jeg takket være hr. Storakers smukke beretning falt meg så mye lettere å forstå i dens utvikling og vekst, tiltrakk seg særlig oppmerksomheten. Båtbyggingens kunst var, syntes det meg, denne bygds utmerkelse og ære, og jeg ville så gjerne at hver bygd skulle ha sin.»

Båtbyggingen i Søgne i tidligere tider er nå sterkt underkommunisert, men den var både omfattende og ekspansiv. Ifølge tidligere kapasiteter som Hans Try og Bent Bentsen var det cirka 1860 hele 42 - førtito - båtbyggerier i Søgne. De aller fleste var små og spredt ut over hele bygda, og mange som hadde gått i lære som unggutter, helst hos Jens Leire, bygde mindre båter «på si» oppe på låven der de stod i arbeid med slikt utenom onnene på gården. Vil du lese mer om denne båtbyggingen, så kan du låne «Årbok 2004. Småbåter i Vest-Agder» på biblioteket, der jeg har en nokså grundig gjennomgang.

Båten som er avbildet, er en kopi av den som Bernt Antonsen (1904-73) hadde. Denne er tatt vare på. Han brukte båten i mange år til fiske fra sitt hjem i Børøybukta. I alt er fire slike fra Søgne bevart, en på Vest-Agder museet, to på Norsk maritimt museum i Oslo og nevnte Antonsens.

Målene på denne på bildet er 4,80 x 1,92 meter, altså drøye 15 fot. Kopien er dyktig laget av Stig Drange for noen år siden. Båtene var svært spesielle; laget av kun eik med einernagler, solide, brede og tunge. Men svært anvendelige til mange slags fiske og frakt av sauer. De var bemerkelsesverdig brede (se bildet) og kunne bære mye last. Om en ser på gamle fotografier fra Flekkerøy fra rundt 1900, så ligger slike båter fra Søgne på rekke og rad. «Alle» på Flekkerøy hadde en slik! Dette er godt bekreftet: Trygghet for mannen på sjøen, trygghet for kvinnene som dro til byen og solgte fangsten!

Jeg vil påstå at 95 prosent av de som var knyttet til sjøen på denne tiden i Søgne også hadde en slik. Forhenværende skippere måtte jo markere at de hadde vært det: Derfor malte de tuppen av åreblad, esing (kanten rundt båten) og toftene (sittebenken) i grått. På denne måten kunne alle se: Her kommer jeg! Gi plass! Ellers var båtene rødtjæret (kulltjæret under), og lå de ikke på land av en eller annen grunn og sprakk, kunne de vare i tre generasjoner.  

En slik båt var «arbeidshesten» for hummerfiskerne med mer. Ifølge Helge Pettersen på Langenes, som sannelig hadde greie på slikt, «holdt mannfolkan de så reine at ein konne ede graud a de». Andre har sagt at «båden va mannfolkans øyenstein, og de var nesten gladere i båden enn i kona.»

Ikke rart at denne båttypen bærer den ærefulle navnet «Søgnebåden», også av Eilert Sundt, som har et stort oppslag om den i sin berømte bok «Om husfliden i Norge» (1867).

Kopien ligger på Lastad og kan lånes ut gratis til Søgne kystlags medlemmer.

Sist oppdatert 31.08.2020 klokken 16:38 av Nicolai Prebensen

Kopien ligger på Lastad og kan lånes ut gratis til Søgne kystlags medlemmer. (Foto: Jostein Andreassen)