Gleder seg til lørdag: Vil sette skikkelig «fyr» på Fløymila

Helt tilbake til han var i 13-14-årsalderen har Gabriel Ingebretsen (29) vært en av de mange guttene fra Flekkerøy som har båret og stablet tusenvis av paller for å stelle i stand et St. Hansbål ute på Lindøya. Til glede for dem selv, og ikke minst for hundrevis av skuelystne som kommer fra fjern og nær for å bivånet dette bålet som i år strakk seg 20.5 meter over fjellknausen.

Når «Gabby», som mange kaller han for, har satt seg et mål, ønsker han veldig sterkt å komme nettopp dit, i mål. Lørdag er det klart for den tradisjonelle Fløymila, og i lang tid har den koselige barnehagearbeideren i Taramareskogen trent for å slette én rekord. Ikke Fløymila- rekorden på like under 32. minutter, men den som Kristoffer Pettersen har pålydende 36.21 minutter, og som kalles for «Øyrekorden». Den henger også veldig høyt her ute.

- Det hadde vært utrolig gøy å slå den til lørdag, sier «Gabby» når N247 tirsdag treffer han i skauen inne ved målområdet til lørdagens løp.

Der har han løpt noen ganger før, men det er i år han har lyst til å slå rekorden til fiskeren fra Skudeviga.

- Kristoffer er like klar over at jeg ønsker å slette denne tiden, som han er klar over at jeg har trent godt for dette, både smiler og ler «Gabby», som for lengst har farget håret i noe alla en «brassesveis», mest brunt, men også med litt gulskjær oppe på toppen av den veltrente kroppen.

Kanskje ikke så rart at han har lyst til å se litt slik ut. Da han var fem år gammel kom han og tvillingbroren Javier til Norge, og Flekkerøy. De kommer opprinnelig fra Bolivia i Sør Amerika, ved landene Brasil, Argentina og Peru som «naboer», så sydamerikansk blod i årene, finnes det jo. Begge guttene kom tidlig med i Fløy, og løpsfantomet fra øya spilte ut hele juniortida, og så trente han i mange år, faktisk frem til i 2018 med klubbens A-lag uten å ha spilt noen kamper der. For tolv år siden fikk mamma Margry og pappa Alvin og «Gabby» selv sitt livs sjokk. Javier valgte å avslutte livet, og et helt øysamfunn var rammet.

- Det var helt forferdelig, og jeg tenker mye på broren min i dag, sier «Gabby» alvorlig, og har nok litt dette i bakhodet om at det hadde vært gøy å slå øyrekorden lørdag, også for brorens del.

- Selvfølgelig hadde det varmet ekstra, sier den blide og godt likte gutten, som håper at det blir oppholdsvær lørdag, og at folket kommer ut rundt den 10 kilometer lange løypa og støtter alle løperne.

- Hadde vært gøy med masse folk, både langs asfalten, og der vi skal løpe inne i skauen, sier «Gabby».

Det går to starter lørdag. En klokken 12.00 og en klokken 14.00. «Gabby» skal starte i den siste, og startskuddet smeller ved inngangsporten til fotballanlegget i Lindebøskauen, og der er selvsagt også innkomst. Løypa går ut mot Vesterøya, mot og ned Kilura på Kjære, videre ut på fylkesveien, forbi Store tjønna, opp ved parkeringsplassen ved Høyfjellet, gjennom skauen til Mæbø, ned Anes bakke og rundt Vraget. Så blir det fylkesveien utover mot Skålevig, inn mot Paulen, over Tyttebærheia, og Revmyra, gjennom skauen, og vips, så er du nesten der du ønsker deg; nemlig i mål, sikkert til vill jubel for de lovlige 200 tilskuerne inne på Arcikon Arena.

- Jeg gleder meg som en unge, sier gutten, som jobber med en haug av nettopp unger fra morgen til ettermiddag hele uken gjennom.    

Bare sånn litt på tampen; «Gabby» har vært rundt og løpt drøssevis av forskjellige løp i de siste årene. Nær sagt i store deler av Sør Norge, men mest i Agder. I for eksempel Stadionmila, Sommerløpet, Søgne Morintor, Hytteplanmila i Hønefoss, Stavanger halvmaraton, Sentrumsløpet i Oslo, Kvernhusmila, Sørlandsgubben, Vinterkarusellen i byen, Fløymila, og sikkert noen andre også. Er det rart at han må løpe 140-150 kilometer hver bidige uke for å holde kroppen i gang.

Sist oppdatert 18.08.2020 klokken 17:15 av Nicolai Prebensen

Her er «Gabby» (t.h.) sammen med Simen Koland (t.v.) og Sondre Nordstrand Moen under årets «Stadionmila». (Foto: Privat)