Bernt Emil Aamodt (innfelt) sier at gjess er redde for hubroen som jakter om natten. - Da sover gjessene og vil ikke være i nærheten av ugler i mørket. (Foto: Nicolai Prebensen/privat)

«Uglene» gjør jobben, så langt

  Nicolai Prebensen
  13. aug. 2020
  19:51
I flere uker har et stort antall gjess hatt sitt faste oppholdssted på Tangvalljordene, til glede for noen og til ergrelse for andre. Storbonde Per Try har nå plantet dekkvekst for å holde jorda frisk gjennom vinteren og unngå avrenning.

Det er sauebonde Terje Ø. Pettersen som eier jordene og sier at han fikk en henvendelse fra to spreke karer som tilbød seg å sette opp hubroer i plast, og han takket selvsagt ja. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

- Etter et litt høylydt lydbilde og ferdig oppsatte «ugler» på stolper er gjessene stort sett borte. De var innom jordene dagen etter at «hubroene» ble satt opp, men de var enkle å skremme bort. Har dette en effekt er det jo fantastisk. Det ser ut som en svinesti der gjessene har gresset og jeg angrer på at jeg tok med meg hundene mine der hvor gjessene hadde oppholdt seg. Jorda er svart der de har vært, og det ligger igjen massevis av en seig oljeholdig avføring fra fuglene, sier han.

- Lærer fort
- Gjessene lærer fort og liker veldig dårlig å ha det ubehagelig. Ugler jakter om nettene og da sover gjessene. Derfor er de livredde for ugler og slår seg ikke ned der hvor nattjagerne blir observert, sier Bernt Emil Aamodt som sammen med Alexander Severinsen nylig satte opp de to hubroene på stolpe.

Han forteller videre at jakta på gjessene startet 10. august, men Tangvalljordene er ikke stedet å drive jakt.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Denne karen og en kollega vokter nå Tangvalljordene i Søgne. (Foto: Nicolai Prebensen).

- Dobbelt så mange
- Hvis ikke vi jakter på disse fuglene kommer de tilbake neste år, rundt dobbelt så mange. Får vi fordelt dem på flere jorder er det enklere å jakte på dem. Problemet er ikke bare at de gresser og spiser opp avlinger. Når marka er fuktig river de også opp røttene og gresset eller kornet er ødelagt. I tillegg legger de fra seg en oljeaktig avføring som ikke lett går i oppløsning. Derfor er det viktig å holde bestanden nede slik at ikke alt det som dyrkes her i bygda blir ødelagt, sier Aamodt og legger til at på det meste var det rundt 400 gjess på Tangvalljordene.

- Det sies at 10 gjess spiser like mye som ei ku, det sier litt om omfanget av skadene store flokker av gjess gjør. Gjessene begynner normalt å trekke i månedsskiftet og vi får håpe tiltaket varer frem til da, hvis ikke får vi løpe rundt i bygda og skremme fuglene i lufta manuell, avslutter han.
Sist oppdatert 13.08.2020 klokken 23:41 av Nicolai Prebensen

To hubroer på to stolper vokter nå Tangvalljordene i håp om at gjessene velger andre beitemarker før de trekke starter i slutten av august. (Foto: Nicolai Prebensen)

Flere hundre gjess på Tangvalljordene har vært et vanlig syn de siste ukene. (Foto: Nicolai Prebensen)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no