De to markeringene i kartet viser Pysen (t.h.) og Vestre Kråga som forfatteren skriver om i denne artikkelen. (Foto: Kart Lindesnes kommune/N247)

«Dersom dere finner olje der, skal jeg ha minst 10 prosent»

  Redaksjonen
  05. aug. 2020
  21:07
Av Jostein Andreassen

Det er bare en eneste feil med Norges sørligste punkt: Det ligger ikke i Søgne, men sørøst for Skjernøya.

Det skjedde den herlige sommeren 1975. Havet lå som et speil, og 10. august målte fyrvokterassistent Harry Severinsen på Songvår hele 26 grader i vannet. Samme dag var det 32,5 grader i skyggen på Oksøy fyr. Å, for en sommer! En ble nesten ikke blaut når en badet engang.

Selv oppholdt jeg meg i lang tid utenfor Tregde noe vestenfor her. Sammen med en kamerat kartla jeg floraen på 44 av øyene for Miljøverndepartementet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

En dag befant vi oss svært langt ut mot storhavet, på Sandøya. 

- Jeg svømmer ut til de skjærene der for å se om det vokser butare, sa jeg. 

Dette er en alge som fins nedover vestlandskysten, men utbredelsen stopper omtrent hos oss trolig på grunn av vanntemperaturen om vinteren. 

Som sagt, så gjort. Jeg stusser i dag når jeg måler på kartet, det var faktisk hele 800 meter ut til «de skjærene», men butare, den fantes ikke. Siden fant jeg den på Ballerskjærene, noe østenfor, men heller ikke i Søgne, dessverre, og der stopper nok utbredelsen den veien.

Sørligste
Etter forgjeves å ha dukket etter taren, så klatret jeg opp på det ytterste skjæret. Da plutselig slo det ned i meg som et lyn:

- Nå står du på landets sørligste punkt! 

Men, til tross for det, jeg visste jo godt at det var det jo ikke, det var skjæret Vestre Kråga 2-3 kilometer nærmere Ryvingen fyr. Det stod på prent i alle oppslagsverk og leksika. 

Jeg ble aldri kvitt den opplevelsen. Men 12 år etterpå, i 1987, tenkte jeg at nå måtte jeg gjøre noe med det: Fikk tilsendt økonomiske kart 1:5000 fra Mandal kommune, men Vestre Kråga og det skjæret jeg hadde vært i land på, var ikke på samme kartblad. Dermed klippet jeg vekk 2,5 km og la dem sammen igjen slik at de noe krumme breddegradene passet overens. Jeg målte igjen: Det skjæret som på økonomisk kartverk ble kalt Pysen, lå 150 meter lenger mot sør!

- Påstå slikt tull
Den 8. april 1987 skrev jeg en artikkel i Fædrelandsvennen: «Feil om Norges sørligste punkt». Her la jeg ved kartet som beviste at Pysen lå 150 meter lenger mot sør enn Vestre Kråga og bad om at feilen måtte rettes opp. Et brev til redaktøren av Hvem Hva Hvor resulterte i en sint tilbakemelding. Jeg hadde skrevet at denne årboka i år etter år hadde gitt oss feil opplysning: Så jasså, hvem var jeg som kunne påstå noe slikt tull? Visste jeg ikke at han, redaktøren, var utdannet geograf? Visste jeg ikke at slike breddegrader var krumme? 

Artikkelen fortsetter under bildet.
Skjæret Pysen nærmest. Bak: Skjæret Vestre Kråga, 2,5 km borte. I bakgrunnen. Ryvingen fyr. (Foto: Jostein Andreassen).

Et brev til Kartverket ble heller ikke særlig vellykket. Faktisk og merkelig nok ble jeg latterliggjort og utskjelt. Etter litt korrespondanse brøt jeg av og skrev: Om dere er uenige i det jeg påstår, så kom ned og mål, så skal dere få se selv! 

150 meter
Faktisk gjorde de det. Og jeg fikk rett. Pysen lå 150 meter lenger mot sør. Dette skjæret var virkelig Norges sørligste punkt. Det skulle rettes opp. Redaktøren måtte gi seg. Avstanden var jo målt opp av profesjonelle. 

Så da rubrikken «Norge i tall» kom neste gang i Hvem Hva Hvor for 1989, var rettelsen der: «Sydligst: Skjæret Pysen» og med kartreferanse. Siden har dette stått i alle leksika. 

Nå måtte ”grenselinjen” for norsk område i Nordsjøen mot Danmark og trolig også Storbritannia flyttes 150 meter lenger ut. 

10 prosent
- Finner dere olje i det området, så skal jeg ha i alle fall 10 prosent av inntekten, sa jeg. 

Så gikk mange år. Vinteren 2019 ble jeg kontaktet av en ung mann etter et møte i Frikirken i Kristiansand: Om jeg var Jostein Andreassen? Om jeg visste at der stod en plakett med mitt navn på Pysen? Jeg ble målløs. 

- Jeg tror deg ikke, sa jeg. Du må ta feil. Vel, fyren hadde padlet forbi en fin dag den sommeren og gått i land. Der var en plakett med mitt navn. Han hadde foto. Samme kveld fikk jeg tilsendt to bilder på SMS. Noen som kalte seg ”Pysens venner” hadde satt opp en slik plakett (bildet).

Synd
Nå fredag kjørte jeg forbi Pysen og mange tanker for forbi, jeg mintes en svømmetur i 1975 og alle viderverdighetene den førte med seg. De gav et konkret resultat, og moro var det lell: Bare så synd at Pysen ikke er i Søgne! 

Kan ikke du, Odd Nordahl-Hansen, taue skjæret østover med «Gamle Oksøy»?
Sist oppdatert 06.08.2020 klokken 09:34 av Nicolai Prebensen

Plaketten som ble satt opp på Pysen av Pysens venner, en gang. (Foto: Privat)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no