- Her stod kvernhuset som gav navn til Kvernhusvannet. Bekken befinner seg på østsida av en asfaltert sti fra Kvernstien, mellom nr  40 og 42B og denne går ned på sykkelstien som forbinder Tjønneheia og Langenes skole, skriver lokalhistoriker Jostein Andreassen (innfelt) i dette historiske tilbakeblikket om hvordan Kvernhusvannet i Søgne fikk sitt navn. (Foto: Jostein Andreassen/Nicolai Prebensen, arkiv)

Kvernhusvannet: Hvor var kvernhuset?

  Nicolai Prebensen
  02. aug. 2020
  18:02
Av lokalhistoriker Jostein Andreassen.

- Hvorfor heter det Kvernhusvannet? Det må jo ha vært ei kvern der. Hvor var den? 

Ja, det spørsmålet har jeg fått mange ganger. Derfor tok jeg en gang lokalkjente Kåre Johansen fra Langenes med meg på befaring. Bildet ovenfor viser hvor kverna/kvernhuset var. Restene av det forsvant da denne stien ned fra bebyggelsen i Stokkelandsskogen ble bygget. 

Dette er nær den østre enden av Kvernhusvannet. Bekken kommer fra Vestertjønna lenger oppe. Den kunne demmes opp før kverna skulle tas i bruk. Det er rimelig at det har vært en (underjordisk?) forbindelse mellom Austertjønna (ved innkjørselen til Stokkelandsskogen fra øst) og Vestertjønna. Da det ble gravd i området nær Kleivstien for få år siden, må denne forbindelsen ha blitt tett, for det ble en stor oversvømmelse ved Langenesveien. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

For gården Stokkeland
Kverna var for gården Stokkeland. Selv var jeg en god del i området før skogen ble bebygd på 1970-tallet. Vi oppsøkte beverhytta hvor zoologen Tore Simonsen fra Kristiansand tok sin oppgave, og vi var på søndagsskoletur på Øygårds vaskeplass på østsida. Dette er en nokså slett fjellknatt rett utenfor der bekken løper ut i vannet. Øygarden er gården som kirka ligger på, nå er den på en måte blitt innbefattet i  begrepet og området Langenes. 

Kvernhushytta ble bygd av kristiansanderen Tonning Birkeland. Nevnte Kåre Johansen sa det var under krigen. Denne ble i 1973 solgt til norskamerikaneren Robert W. Krogstad og tre år senere til Søgne kommune. Senere vakte det en del bestyrelse blant folk i Stokkelandsskogen da ordfører Nesheim ville selge den for å finansiere opparbeidelsen av Søgne stadion. Både ved kjøpet og det eventuelle salget kan du tro det var mange leserinnlegg i Fevennen. Befolkningen var engasjert! 

Likedan da disse hørte at stien rundt vannet skulle opparbeides, da må noen ha misforstått litt, trodde de det skulle bli en større vei? Jeg ble i alle fall oppringt av bekymrede mennesker som må ha trodd det. Men nå er jo denne stien et paradis på jord, selve ”Gromgutten” blant turstier; ingen andre kommuner på Sørlandet har vel noe som kan måle seg med den? Ved besøk fra annetsteds går jeg denne turen før vi drar hjem til kaffi, og spør om de tilreisende er begeistret. 

Floraen rundt hele vannet er heller fattig, jeg har talt kun ca. 80 blomsterarter i umiddelbar nærhet av stien. I selve vannet er det mye takrør og vannlilje, det er nok fordi Kvernhusvannet er så grunt. Søgne jeger- og fiskerforening kultiverer for å få opp ørretbestanden og arrangerer årlig en fiskekonkurranse her, og denne er veldig populær for både barn og voksne.  

Litt geologi
Geologien er imidlertid interessant: Forekomst av glimmerskifer har resultert i uttak av fine heller, mange av disse havnet på 1800-tallet i Åros ishus ved vaskeplassen. De er borte nå, mange av dem danner brygga ved St. Olavs Strand (Huset med bulen) i Ny-Hellesund, transportert ut lovlig ca. 1930, ifølge Othar Hansen, Høllen som var med.

Enda mer spennende er spor fra en vulkan, dvs. en 280 millioner år gammel diabasgang. Den kan du se der sykkelstien krysser innkjørselen til kirka. Trolig er det den samme som dukker opp ved stien rundt vannet. Da ser den ut som en knudrete voll på venstre side av stien. Om du vil vite mer om denne, se på slutten av artikkelen. 

Han sa NEI!
Men om vannet og stien er en fryd, så kan vi heller gremmes over Generalplanen for Søgne i 1967. Da var det planer om at Herøya skulle få bro og bli industriområde, og Langenesveien skulle legges over Kvernhustangen. Altså mellom vannet og sjøen. For en katastrofe det ville ha blitt. Folk tenkte åpenbart annerledes da. Ikke lenge etter kom forslaget om å sprenge ut ved Vaskeplassen – der er det bare en smal tange: Vannet skulle få forbindelse til havet og bli båthavn for området. Trolig var det Erik Johansen, bror av nevnte Kåre og grunneier på Stokkeland som berget oss, han sa butt NEI! 

Geologi II
Der den vulkanske ganga går ut i vannet, passerer den stien og går over en av holmene lenger ute. Så kommer ganga opp som en knudrete flate i vannkanten rett før brua. Etter passering av denne ser du diabasen på høyre side, en ladning rare firkanta stein. Ganga går så ut i Kjølpeviga for så å dukke opp igjen på venstre side av stien opp til Årosveden. Der slynger den seg rundt hele veden, går så ut på Geidetangen og forsvinner ut i havet syd på denne, i Odderura. Slike ganger kan du finne mange steder i skjærgården, jeg kartla dem på 90-tallet. 

Sirkelen viser på kart hvor kvernhuset stod. (Foto: Kart: Finn.no)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no