Fikk du med deg denne? Hvor er hvor i Søgne?

La meg først si at vi i Søgne er svært glade og takknemlige for at vi fikk (beholde) en legevakt her, sentralt, på kartet nå kalt ”Kristiansand Legevakt Tangvall”. Bank i bordet: Tusen takk! (Men vi fightet nå for det ..)

Så er vi tilsvarende takknemlige for det Koronasenteret som ble etablert samme sted; men på grunn av lykkeligvis gode resultater, er dette nå nylig flyttet (iflg. N247.no; 14. mai): ”Vi hadde ikke klart å holde unna om ikke vi hadde hatt disse lokalene på Tangvall,” sier stedlig leder Truls Andreassen. Igjen bank i bordet i takknemlighet.

 

Ok, når det er sagt, så var det dette med geografien da: Får jeg lov å være så frimodig å holde et lite lynkurs? Du skjønner, det er med årene blitt ikke så lite forvirring udi geografien (og noe som er på ett sted, kan jo ikke være på et annet sted samtidig, kan det vel): Så om du nå lover å ikke si at jeg er en pirk og en kverulant, så tar jeg sjansen!

 

Men før jeg begynner, kan jeg gjerne frikjenne alle dere som har flyttet hit de siste 50 årene. Jeg, i alle fall, forventer ikke at dere har satt dere inn i noe så spissfindig og intrikat som deler av Søgnes geografi visselig er (jf.kartet). For utvilsomt er det tilfelle. 

Jeg kan den, trolig, fordi jeg vokste opp med dette, og i min barndom var dette svært viktig og veldig nøye. Gården var både vår identitet og vår postadresse, så om jeg kan være nøye på det, så, i denne forbindelse, var i alle fall våre fedre det!

Dessuten har jeg undersøkt. Jeg har fått kartfolka i gamle Søgne kommune til å lage et helt nytt gårdskart, med veiene lagt oppå, for at en lettere kan finne fram (se vedlagte kart!). Ja visst, grensene er hårfine! 

Amtene (fylkene) ble i sin tid delt opp i herreder (kommuner), herredene i gårder og  gårdene i eiendommer. Med gård menes altså ikke en bondegård eller et gårdsbruk, men et større område, i sin tid en større samling gårdsbruk, med dyrka jord, skog og noen ganger holmer og øyer også. 

Så til saken: 

Som du forhåpentligvis kan se og forstå av kartet, så ligger nevnte Koronasenter og Legevakta på Kleppland, ikke på Tangvall. Det samme gjør det nye store bygget Tangvall Torv (akkurat her lå i sin tid Klepland skole, nedlagt 1923, bygget revet i 2018). Dessuten ligger også Coop Extra og Søgne omsorgssenter på denne gården (selv om sistnevnte i sin tid ble lovet å bli plassert ”sentralt på Tangvall”). Nå spør du om hvor grensen (før kalt strengen) mellom Tangvall og Kleppland går, ja, se kartet: Ganske nær eller i veien opp til Sol i rundkjøringen og E39, ja. 

Over dyrka mark hadde grensa mellom dem form av noe så fysisk som en stor voll (fra gammelt: Et ”torvgjerde”), tydelig mange steder fram til ca. 1973, da Hølleveien ble forlenget opp til nye E39. Et slikt gjerde ble satt opp lenge før piggtrådens, strømgjerdets og sauenettingens tid, det var om å gjøre at ikke beitende dyr kom over fra den ene gården til den andre! 

Ei flingre er en slags bautastein. Denne vi her snakker om, Fudeflingra, ble satt opp av en fut, en fogd, nemlig fogden Tostrup. Han satte opp ei slik flingre som grensestein mellom gårdene Sangvig, Eig, Tangvall og Stausland i 1720-årene (se kartet). Denne steinen, som bare bunnen nå står igjen av, befinner seg på østsida av krysset mellom Gamleveien og Rinneveien, cirka 40 meter vest for sykkelstien mot Høllen, nær underganga. Ta en titt når du går forbi!

Nå er vi godt i gang, så la meg ta med litt til, kanskje utenom kartet: Linnegrøvan (industri- og handelsområdet) ligger på Stausland, det samme gjør Linneflaten industriområde og Nygård skole. Høllen er et tettsted og havn på gården Sangvig. 

Brygga der nede heter forresten Høllebrygga og ikke Høllen Brygge (som er et firmanavn). Dette er jo logisk: Vi sier da heller ikke Høllen Vei, Høllen Hei, Høllen Bakke, Høllen Gade eller Høllen Sand, gjør vi vel? 

Grønngjelet, Gjærbrynnan, Sørheia og Giskedalen ligger på Føreid, likedan den østlige delen av Hølleheia og området lengst øst på Sanden i Høllen. En svært stor del av det vi kaller Tangvallsletta, ligger ikke på Tangvall, men på gården Eig (fra Gamleveien av og sørover), og snart fortsetter sletta på Sangvig (sør for Rinneveien). 

Gyli plast (på sørsida av Føssa) og Søgne menighetssenter (tidl. Agderstrand) ligger på Eig, det siste også på Torve, et sted på gården. Industriområdet Høllen Vest ligger på Sangvig. Misjonskirken ved Lohneveien ligger på Lunde, som går helt opp til Tverråna. Søgne gamle kirke (Gamlekjerka) og Søgne videregående skole ligger på gården Søgne (bygda har i sin tid fått sitt navn etter kirkestedet, slikt var nokså vanlig. Så når du for eksempel er ved kirka, så er du faktisk ”på Søgne og i Søgne” på samme tid, slett ikke verst). 

Og til slutt en liten pussighet: Skarpeidbrua ligger ikke på Skarpeid, men går over fra Sønninga til Røsstad. Sønninga er et sted på Trysnes. Det gamle navnet på det trange sundet brua går over, er velklingende Straumen, det står på regnskapboka til en som var fergemann. Vedlagte kart viser en del av det som her er sagt. (NB: Kanskje du stusser på at gårdsnumrene på kartet har fått en 4-tall foran: Det er fordi vi er kommet inn en ny kommune, og trolig da fordi gårdene i Søgne ikke skal kunne forveksles med de i Tveit og Randesund, gamle Oddernes, og så videre.

Sist oppdatert 21.12.2021 klokken 15:52 av Nicolai Prebensen

Jostein Andreassen er en velkjent lokalhistoriker i Søgne. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)