Elev Nina Østermann ved Søgne videregående skole viser frem en av de 29 hønene som skal gjødsle grønnsakshagen ved skolen denne våren. (Foto: Nicolai Prebensen)

- Jeg måtte ha hatt hundretusenvis av høner

  Nicolai Prebensen
  07. feb 2020
  22:01
En elevbedrift, bestående av elever ved VG2 landbruk og gartneri på Søgne videregående skole har startet et prosjekt med høner som skal spre gjødsel i landbruksjorda på skolen.

Elevene har brukt et gammelt understell til en vogn, bygget et hønsehus oppå slik at hønsene kan flyttes der jorda skal fornyes. Prosjektet er et forsøk, og i tillegg til at jorda får hønsegjødsel spredt utover, legger som kjent også høner egg. Eggene skal etterhvert selges hos Slakteren i Søgne og forhåpentligvis lønne elevene, om enn ikke mer enn til noe «snop» i helgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

- Søgne videregående skole har 240 dekar dyrkbar mark, og 29 høns kan da umulig dekke behovet for gjødsling av disse 240.000 kvadratmeterne med landbruksjord?

- Nei, svarer Linda Rabbe Haugen ved skolen lattermildt.

- Dette er et lavskalaprosjekt, men det finnes flere bruk i Norge som har et mye større antall høns som går ute på jordene. Elevene skal i utgangspunktet ha hønsene gående i grønnsakshagen vår, og den er jo ikke veldig stor. Vogna og innhegningen flyttes cirka hver 14. dag slik at vi får dekket et stort område i løpet av våren. Når sommeren kommer og elevene har fri, setter vi vogna ute på beite og der får de sitt område sammen med de store dyrene, sier hun videre.

Rabbe Haugen forteller videre at høns som går sammen med store dyr på beite pirker i gjødselen til de større dyrene, plukker ut fluelarver og sparker i haugen slik at gjødselen spres.

- I tillegg minsker de ganske betraktelig flueproblemet for fluelarvene lever noen dager i haugen før de klekkes. I USA vet jeg om et prosjekt i litt større skala hvor 2.000 høns går ute på beite, og jeg har ikke hørt annet enn positive signaler derfra, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Hønsehuset på Søgne videregående skole har også fått mange insektshotell på sydveggen. (Foto: Nicolai Prebensen).

Georg Smedsland i Norsk Landbruksrådgivning Agder, sier til N247 fredag at han kjenner til prosjektet og støtter betegnelsen småskalaprosjekt.

- Fordelen med et slikt prosjekt er i tillegg til jordfornyelsen på små flater er at det også ser bra ut. Mindre gårdsutsalg har gjerne høner gående ute like ved utsalget og når kundene kommer ser de at dyrene har det bra. Det selger, sier han.

700.000 høner
Storbonde Per Try (bildet) har 700 dekar jorder hvor han produserer mat.

- Skulle jeg tenke tanken på å la høner gjødsle mine jorder måtte jeg ha ha minst 700.000 høner gående. Det sier seg selv at det ikke er drivverdig, og ville vært umulig å holde styr på, sier han.

Rabbe Haugen legger til at de opprinnelig hadde 30 høner, men en morgen var det tydelig at hønsehauken hadde vært på besøk. 

Flere høns
- Vi fant resten av flokken langt borte fra hønsevogna, og det var tydelig at de var redde. Nå har vi brukt et sildegarn som tak over innhegningen og da er hønene trygge. Viser det seg at dette er vellykket ser vi ikke bort i fra at vi kan kjøpe flere høns, og bygge flere ambulerende hønsehus, avslutter hun.

Elevene som driver elevbedriften synes tiltaket er veldig morsomt og spesielt «lønningsdagen» er noe de ser frem til.
Sist oppdatert 08.02.2020 klokken 07:49 av Nicolai Prebensen

Den flyttbare hønsegården og innhegningen som sørger for at hønsehauken ikke kommer seg inn til de fjærkledte "gjødslingsmaskinene". (Foto: Nicolai Prebensen)

Nesten frittgående høns på Søgne videregående skole fredag. (Foto: Nicolai Prebensen)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no