- Fuglane veid

Hva er størst for Håkon og Leif. En vakker og avgjørende scoring til favorittklubbene i England, eller en stor ornitologisk opplevelse?

I år fyller en av Englands aller største, og blant de aller mest populære, klubber gjennom tidene, 100 år. Leeds United og Elland Road var jo alltid en snakkis når det ble snakket om fotball på balløya før i tida. Med managere som blant annet Jimmy Armfield og Don Revie, herjet de nær sagt verden rundt. Klubben har i alt tolv titler, blant annet ligagull i 1968, 1974 og 1992. FA-cuptriumf i 1972 og ligacup-vinner i 1968. Ute i Europa ble det to finaletap, både i den gjeveste europacupen i 1975 (mot Bayern Munchen), og i den såkalte cupvinnercupen (dagens Europa League) i 1973. 

Navn som rødtoppen, Billy Bremner, Peter Lorimers knallharde skudd, Norman Hunter, Allan Clarke, Johnny Giles og Paul Medeley, alle Leeds-legender, de hadde sikkert noen i tillegg. Men gøy var det i hvert fall, og her hjemme hadde gjengen fra Elland Road allerede skaffet seg mange supportere, selvfølgelig også fra den «lille balløya» her ute i havkjeften på Flekkerøy. Som Leif Arnesen, formann i hovedstyret i Fløy, og Håkon Borgenvik, øyas prest.

- Jeg kom hjem fra Madagaskar på 1970-tallet, så for meg har det vært Leeds, og bare Leeds, og jeg har jo vært en svoren tilhenger, og fulgt med. Og det tok vel enda litt mer av da jeg flyttet til Mandal i 2001. Nå ligger de jo på nivå to der over, men de ligger helt der oppe, og kan rykke opp. Det hadde jo vært stas, sier Håkon, som aldri har vært og sett kamper med sitt drømmelag «live».

- Nei, det har jeg ikke. Men har jo tenkt å ta sønnen min, Kjetil, med over en gang, selv om han er Liverpool-fans, smiler Håkon.

Også for Leif Arnesen handlet det om Leeds på syttitallet, helt frem til 1980. 

- Da ble det dannet et tippelag på øya, og jeg la etter hvert merke til en klubb som spilte offensiv fotball. De scoret masse mål og de kunne slå hvem som helst. Så da falt jeg for Crystal Palace. Jeg har fulgt med dem siden, og har jo vært på Shelhus Park og sett kamper, sier Leif Arnesen, og smiler bredt, kanskje litt også for det

som følger;

Crystal Palace har nemlig ei ørn i logoen sin, og foran hver hjemmekamp slipper de ut ei hvithodeørn som flakser over stadion i minuttene før avspark. Og apropos ørn og fugler; de to nevnte herrer er jo som kjent fugleelskere på sin hals, og har vært det sidene tidlig guttedagene.

- Som liten gutt lagde jeg mine egne fuglebøker på barneskolen, og har hatt denne interessen i alle år. Å gå på tur med fuglekikkert, titte etter kjente og litt ukjente arter, og samtidig nyte roen, er en komplett dag, sier Håkon.

- Jeg måtte ta mandlene i 1962, og mens jeg lå på sykehuset kom min mor (søster Åse) med ei bok som handlet om fugler, og da var det gjort. Siden har det jo vært en veldig kjær, interessant og gøyal hobby, sier Leif.

- Så er jo spørsmålet; Det er TV-kamp hjemme i stua – uhyre viktige og spennende kamper - Crystal Palace mot ditt og Leeds mot datt - melding tikker plutselig inn på telefonen om at en alkekonge (selvfølgelig en fugl) er å se i sjøen ved Flekkerøy. Hva gjør disse to engelsk fotball- og fuglelskerne?

- Tja, vet ikke helt. Litt vrien denne. Men jeg hadde nok løpt ut for å sjekke alkekongen, humrer Leif.

- Jeg hadde, nei, jeg vet ikke helt. Joda, jeg hadde nok stukket ut jeg også, ler Håkon, litt i tvil.

- Fuglane veid!

Sist oppdatert 08.01.2020 klokken 21:11 av Nicolai Prebensen

Hva er størst for Håkon Borgenvik (t.v.) og Leif Arnesen? En vakker og avgjørende scoring til favorittklubbene i England, eller en stor ornitologisk opplevelse? (Foto: Arild Hansen)