- Det går seint og det blir mye kaffe

Publisert

Foreningen Søgnerutas Venner brukte ni år og mange tusen timer på å restaurere den gamle bussen fra 1938, og bygd om hos Brødrene Repstad karosserifabrikk i 1952 etter at den ble funnet i skogen på Åmli for snart 20 år siden.


Nå er Søgneruta ferdig restaurert og krever kun vedlikehold.
- Gira
- Vi er litt gira nå, og tenker å gå løs på den gamle brannbilen i Søgne som gikk i permisjon i 1986 etter at vanntanken sprakk i et iskaldt vær under en utrykning dengang. Jeg har selv vært på utrykning med den og jeg husker at vi lagde kø langs veien når vi var ute. De seks sylindrene sparket ikke allverdens fra seg og med vann og fire fem mann ombord gikk det ikke direkte unna, sier Dag Arthur Harbak til N247 mandag ettermiddag.
Han er en av i alt 21 betalende medlemmer i venneforeningen hvor åtte til 10 medlemmer er aktive. Steinar Åtland er foreningens mangeårige formann.
- Vi fikk denne garasjen med tilhørende oppholdsrom som vi har pusset opp her i Mestas gamle lokaler, og her står bussen og den gamle brannbilen nå. Vi har overtatt brannbilen fra 1957, men har ikke bundet oss til å få den på veien. Men, det hadde vært moro, sier Åtland.
Gjengen har kjøpt inn ett nytt batteri til Dodgen og vil prøve å starte opp veteranbilen førstkommende torsdag klokken 18.00.
En gang i uka
- Vi skal prøve å samles en gang i uka fremover og vi har åpne dører for alle som vil bli med. Det går seint og det blir mye kaffe når vi er her, ler Harbak og får full støtte fra «Kongen» Åtland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dag Arthur Harbak og Steinar Åtland i Søgnerutas venner går nå løs på et nytt prosjekt. En brannbil fra 1957. (Foto: Nicolai Prebensen).
- Vi måtte ta ansvar. Kjøretøy som bare står forfaller. Da vi tok en sjekk så den slett ikke veldig preget ut av alderen. Olja ser bra ut, men nå får vi ta en nærmere titt så kan vi si noe mer om tilstanden etter det. Det er moro når vi allerede har fått henvendelse fra Tor Ivan Pedersen som har kontaktet oss og vil hjelpe med det han kan om det trengs. Vi må søke midler hos kulturdirektør Torbjørn Urfjell i den nye kommunen og kanskje vi også kan få hjelp av andre. Bare tiden vil vise, sier de to.
Venneforeningen sier ingenting om tidsbruket før den gamle brannbilen eventuelt kan være på veien igjen. De teller ikke timer, og driver med dette for samholdets skyld.
«Utrykning»
- Det hadde vært moro å få den på asfalt igjen. Tenk å komme til en barnehage i full «utrykning» med den gamle sirenen på. Det hadde nok ungene satt pris på, sier de to som sammen med flere entusiaster starter på arbeidet førstkommende torsdag.
- Det er bare å komme innom, enten for en kopp kaffe eller for å hjelpe litt til. Her setter vi absolutt ingen krav, avslutter Åtland og Harbak.
Bildet under: Søgnerutas venner har bygget seg et flott oppholdsrom like innenfor garasjen hvor de to veteranbilene står. (Foto: Nicolai Prebensen).
Dag Arthur Harbak og Steinar Åtland studerer detaljer i brannbilen. (Foto: Nicolai Prebensen)
Vennegjengen har en del å ta tak i i dette kjøretøyet også. (Foto: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS