Jostein Andreassen i Søgne gamle kirke nylig. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)

Historien om Søgne kommune inntil 31.12.2019 klokken 24.00

  Redaksjonen
  24. des. 2019
  17:59
Av Jostein Andreassen, bearbeidet av Jon Aamodt.

- Det er rart, tankevekkende og vemodig,  men Søgne består. Vi søgninger skal fortsatt hevde vår rett og gjøre vår plikt, sier Jostein Andreassen når han på oppfordring fra N247 gir leserne et tilbakeblikk på Søgnes historie før vi om få dager blir en del av den nye storkommunen Kristiansand.

I begynnelsen
For omkring 15.000 år siden blir det som kom til å bli Søgne gradvis fri fra den store isbreen. Det viser funn av hvalbein i Søvigheia på Langenes, og funn av en cirka 12.350 år gammel hvalknokkel i det som kom til å bli håndballbanen på Langenes skole, starter Andreassen. Han fortsetter med perioden for rundt 11.000 år siden da de første mennesker ankommer fra Nordsjølandet.

De har fulgt reinsdyrflokkene på isen over Norskerenna. I lang tid drar de trolig tilbake hvert vinterhalvår før de gir seg til for godt under tøffe og skiftende klimatiske forhold. 

Funn av Sol og tre andre personer i bukta på Hummervigholmen (bildet) tolkes til at det bodde mennesker i dette området for 9.800 år siden. DNA-analyser av Sol antyder at hennes forfedre opprinnelig har kommet fra Sørvest-Spania og fulgt issmeltingen nordover. Klimaet ble stadig bedre. Varmekjære dyr, trær og planter vandret  gradvis inn. Menneskene var nomader, de bodde sporadisk under hellere og i skinntelt. 

Funn av mange steinalderboplasser langs hele Søgne-kysten bekrefter grupper av jeger- og nomadefolk som har hatt tilhold her for cirka 7.000 år siden. Det er funn av drøye 50 steinøkser og redskaper fra denne tiden, flest på boplassen ved Røddinga på Lunde, fortsetter lokalhistorikeren. 

Et begynnende jordbruk, det vi kaller svedjebruk der en satte fyr på skog og kratt og sådde korn i aska fulgte noen århundrer senere. Dette førte til at folk ble «buande». Fastboende bønder slo seg til med sau, geit og etter hvert ku og gris og noe senere også hest til ridedyr. 

Fra Bronsealderen, perioden fra 2.500 til 5.000 år siden vet vi lite. Funn av en bronsedolk i gravhaug i Rosshaven cirka 1870 på Lunde, under heia like nord for Meieribakken, vitner om et høvdingsete i nærheten.

Selvstyrte i vikingtiden
Når vi så kommer til Jernalderen som strekker seg opp mot årstallet 1066 e. Kr. og inkluderer vikingtiden, har vi arkeologiske funn fra en rekke steder i bygda. Det vitner om stor bosetting og gårdsanlegg på Stausland, Klepland, Tangvall og Lunde. 

Klepland var på denne tiden Tingplass for Søgne, Greipstad, Finsland og Øvrebø/Hægeland.  

Kristendommen kommer gradvis inn når vi nærmer oss år 1000. De antatte gudehovene på Torve og Søgne slettes da til fordel for stolpekirker, og seilene til leidangsskip blir nå oppbevart i kirkebygningene. 

I denne perioden, trolig rundt år 850 reises Hellevardene for å vise skipsleia og den gode overnattingshavnen. Det første skriftlige vitnesbyrd fra Søgne, en bauta med runer settes opp ved kirkegården eller det som skulle bli kirkegård på gården Søgne. Trolig er vi nå kommet til år 1030. Steinen er senere flyttet over til tunet ved Prestegården. Fra rundt år 1100 er det funnet gravsteiner med påført kors ved den gamle kirken.

Ifølge sagaen overnattet kong Sverre med sin leidangshær på cirka 5000 mann i «Helgasund» i 1197, sier Andreassen før han kommer til et adskillig mørkere kapittel i historien.

Halve befolkningen dør
Svartedauden herjet i landet i tiden rundt år 1350. Trolig stryker halvparten til tre fjerdedeler av befolkningen i bygda med, og Søgne og omkringliggende områder legges inn under soknepresten i Oddernes. 

Utover på 1500-tallet skjer det flere ting lokalt og Andreassen forteller om sagbruk og bygging av større krigsfartøyer i stor dimensjon av eik på Holmen. Tinget flyttes til Høllen, og det er stor eksport av trelast. Etter reformasjonen i 1537 innføres nye religiøse skikker som får feste etter minst tre generasjoner. Cirka 1560 bygges Søgne gamle kirke (bildet) etter at den tidligere rives, og rundt 1580 forordner Danskekongen bygging av kapell for sjøfolk ved den gamle kirkegården på «Østre Helleø» (Kapelløya). 

Eget kirkesogn
I 1604 får Søgne, med Greipstad som anneks, tillatelse av kong Christian IV å søke sin egen sokneprest, og det er Hr. Hans som blir den første i dette embetet.  

Videre utover 16- og 1700-tallet kom det vi kaller Hollendertiden. Skuter fra Holland kommer i større antall til kysten for å kjøpe stein til dikene og tømmerstokker til «spunting» for husbygging i Amsterdam. Mange unge gutter og jenter blir med tilbake, de første til handelsflåten og marinen, jentene til huspost. 

Rundt år 1780 blir Tinget flyttet til Lunde. 

Når vi så går inn i et nytt århundre er det Napoleonskrigen fra 1807 til 1814 som setter sitt preg på hverdagen. Det sies at «Engelske kryssere stenger hver havn». Det er militær stasjonering i Hellesund og på Årosveden og det som betegnes som uår med mangel på mat. Mange fra Søgne ror og seiler over til Fladstrand (Fredrikshavn) etter korn, og mange havner i «Prisonen» i England.

- I 1814 er det tid for Riksforsamling, og Syvert Amundsen Eeg velges på Tingsamlingen på Lunde til en av de tre representantene fra østre del av Lister og Mandals Amt til Riksforsamlingen på Eidsvold. 

Andreassen forteller videre om innføringen av Formannskapslovene i 1837. De første lokale folkevalgte representanter fra Søgne og Greipstad møtes da i det gamle huset på bruk 3 på Tofteland, et hus som fremdeles står på samme plass.  

Landets første frivillige lag
I 1852 ble det startet en misjonsforening på Lunde for kvinner og menn. Dette er trolig den første frivillige organisasjon i Søgne. Presten Peder Bjørnson som kom til Søgne i 1853 blokkerte dette arbeidet, men da han reiste videre i 1870, tok dette seg veldig opp. 

Andreassen tar også med seg året 1859 da prestens sønn, den ikke ukjente Bjørnstjerne Bjørnson fullførte «En glad gutt» og videre skriver sitt bidrag til verdenslitteraturen, «Faderen». 

På den kulturelle fronten tar han også med perioden 1864-1919 da Maleren Amaldus Nielsen malte mange motiver fra Søgne, blant annet et av landets mest berømte malerier, «Morgen ved Ny-Hellesund» (t.v.).  

I 1888 hadde vi en skikkelig storbrann da Høllen dampsag og 10 bolighus brant ned. 

Separert i over 100 år
Søgne og Greipstad hadde hengt sammen i uminnelige tider, og når de to gamle prestegjeldene i  2020 igjen havner i samme kommune, er det en over 100 år lang separasjon som opphører etter at Greipstad i 1913 ble skilt ut fra Søgne som eget herred. 

Årene 1914-1918 var vi preget av 1. verdenskrig. Det var nøytralitetsvakter som skuet ut over havet fra fjelltoppene. Vi hadde kontingenter både fra Stavanger, Kragerø og Kongsberg og folkene bodde da rundt om på gårdene. I 1918 fikk vi også  Agder Folkehøgskole her i Søgne og noe senere, i 1934 ble idrettslaget etablert i bygda.

Andreassen legger til at Søgne som så mange andre lokalsamfunn i landet har mange minner fra andre verdenskrig da bygda i 1940-1945 var besatt av fremmede styrker og det var forlegninger og forsvarsanlegg mange steder med kystfortene på Lastad og Helgøya som kanskje de mest kjente. 

Søgne på verdenskartet
Det var en begivenhet Søgne ikke tidligere hadde opplevd da hele verdenspressen inntok bygda i 1959. 22. august dette året giftet Søgne-jenta Anne Marie Rasmussen seg med Stephen Rockefeller fra New York.  

I samme tidsepoke var de to største bedriftene i bygda Brødrene Repstad Karosserifabrikk og Høllen Skipsverft. Stålskip ble nå bygget både i Høllen og på Kapelløya. Etter hvert ble det også plastbåtindustri i Høllen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.
Jostein Andreassen under avdukingen av Sol-skulpturen på E39 ved Tangvall/Klepland våren 2015. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv).

Rivende utvikling
Fra 1960-tallet og fremover har det gamle bondesamfunnet gradvis forsvunnet og vært preget av sentralisering og modernisering. Befolkningen har økt gradvis fra de rundt 3.500 den gang til i dag over 11.500.

Vi har sett at øybefolkningen etter hvert flyttet til fastlandet. Små kretsskoler er lagt ned til fordel for større skoler i sentrale strøk. Vestbygda er knyttet nærmere med bro over Trysfjorden. Hølleheia, Nygårdsheia og Eigeheia ble bygget ut på 1960-tallet, Stokkelandsskogen på 1970-tallet. I 1974 fikk vi nytt rådhus, og bygdesenteret flyttet fra Lunde til Tangvall. 

Midt på 1970-tallet fikk vi det som da var den nye E39 gjennom Søgne. Senere har vi sett starten på en stor utbygging på Tangvall, og etablering av flere nye boligfelt rundt i kommunen, nå sist med den store utbyggingen av Kjellandsheia. Kommunen og private utbyggere har vært flinke til å etablere og utbedre et nett av turstier, idrettshaller, kunstgressbaner og ballbinger. Vi får et nett av sykkelstier, og ikke minst den flotte Skjærgårdsparken. Uthavnen Ny-Hellesund ble for kort tid siden fredet.

Fire kilometer
Når vi om få dager blir en del av nye Kristiansand er det i ferd med å bygges enda en ny hovedvei gjennom bygda. Den skal passere inne i heia rett nord for sentrum. «Søgnetunnelen» blir hele fire kilometer lang. Det bygges en stor bro over Trysfjorden, og et nytt skolesenter med ungdomsskole, videregående skole og nytt idrettssenter planlegges på Tangvall.

Det er med andre ord en historisk og høyest oppegående bygd som fra nyttår blir en del av nye Kristiansand kommune. 

- Du verden så mye mer jeg kunne fortalt om bygda vår, men dette får holde for denne gang, avslutter Jostein Andreassen og føyer til at noen av årstallene er litt omtrentlige. 

Jostein Andreassen har skrevet en kortversjon av historien om Søgne for N247. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no