Video fra vraket av Jufrau Elisabedt (Video: Søgne Dykkerklubb)

Dette skjedde med Juffrau Elisabedt: Se video fra vraket

  Nicolai Prebensen
  25. okt. 2019
  12:54
Kilder: Jan G. Langfeldt: «Skipsforlis og -havarier gjennom 500 år i Søgne skjærgård».
Hartvig W. Dannevig: «Siste Havn».

Det var om kvelden den 21. mars 1760 at fløytskipet «Juffrau Elisabedt» seilte inn i Søgne-skjærgården og så de første brenningene fra Ulveskjærene. Båten kom fra Nederland og skulle til Drøbak. «Jomfruen» seilte i ballast.

Båt og mannskap kom forbi disse skjærene samt Klausskjærene og gjennom Uvårsundet før de midt på natta fikk kjenning med Gjedderøyskjærene. Da bestemte skipper Pitter Eelkesh seg for å forlate skipet sammen med sine tre mannskap ombord og reddet seg i land. Dette i følge skipsførerens samtale med bergingsmannskapene som kom til stedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

Samtidig lå «Juffrau Elisabedt» og slo mot havbunnen. Bergingsmannskapene prøvde å få løs skipet, noe de ikke klarte. En kraftig brottsjø førte til at båten skled av skjæret ved hjelp av vind i seilene som ikke var tatt ned. Seilskipet støtte på et nytt skjær like etter, men gled videre med sterk slagside til styrbord.

Flere bergingsmannskaper kom til med båt, og fire kom seg ombord i fløytskipet. Det ble gjort forsøk på å buksere skipet inn på grunna på Gjedderøya, men på grunn av vansker med å få tak i nok tauverk som lå stuet bort under dekk, klarte ikke mannskapene bukseringen.

«Juffrau Elisabedt» drev videre mot Vassøyene hvor det til slutt sank rundt 100 favner fra land.

Under sjøforklaringen 24. mars 1760 på stedet og på Eid gård den 28. mars, fikk skipper Pitter Eekesh kritikk for ikke å utvise godt nok sjømannskap. Seilene var ikke tatt ned, og mannskapet hadde heller ikke forsøkt å låre ankere i et forsøk på å stanse driften av fartøyet. Tauverk var heller ikke klargjort i de fem timene fra første grunnstøting til forliset.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Fløytskipes ferd inn i Søgne-skjærgården. (Kart: Kystverket, N247).

Hartvig W. Dannevig skriver i sin bok at været denne natten var ikke av «overhendig» art.

«Skipet førte faktisk fulle seil under sin nattlige ferd inn mot kysten. De største bølger som reiste seg omkring «Juffrau Elisabedt» skrog kom neppe veltende inn fra havet», skriver Dannevig, en sak som kom opp under sjøforklaringene.

Under forklaringene skal det ha kommet klart frem at amtmann Stoud betraktet hollenderen med den største mistro.

«Ikke bare på grunn av tvilsomt sjømannskap, men også ved den ansvarsløshet han hadde vist for sitt betrodde skip etter at strandingen var et faktum. Det er neppe tvil om at store verdier, seil, skipsbåt, og deler fra den løpende rigg kunne ha vært berget i de tidlige morgentimer. Eelkesh' passivitet under det forsøkte bergingsarbeidet er også noe bemerkelsesverdig», skriver Dannevig videre i boken.
 
Under presentasjonen fredag kveld vil også problemet med plyndring bli tatt opp, en sak N247 skrev om i 2015.

Relaterte artikler:

Resultatløst «Jomfrusøk»
Sist oppdatert 25.10.2019 klokken 20:24 av Jon Aamodt

Dette er et sammensatt bilde av Juffrau Elisabedt slik hun ligger i dag. Det er tatt flere tusen bilder av vraket og disse er sammensatt av Sjøfartsmuseet. (Foto: Karl Klungland, Søgne Dykkerklubb.)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no