Hegra var tydelig utarmet og fallviltgruppa i Søgne bestemte seg lørdag for å gjøre slutt på dens lidelser. (Foto: Nicolai Prebensen)

Utarmet hegre måtte avlives

  Nicolai Prebensen
  10. aug. 2019
  16:38
Lørdag formiddag vakte en liten pjuskete hegre oppmerksomhet blant spaserende og kjørende langs Leireveien i Søgne.

Hegra, som i ettertid viste seg å være en ungfugl, brydde seg hverken om folk eller kjøretøy og virket helt apatisk. Kjørende langs veien stoppet også opp for å se på det uvanlige synet på gangstien som går langs fylkesveien.

Leder av Fallviltgruppa i Søgne, Steinar Sunde var klar over hegra da N247 kontaktet han og sa han hadde sett til fuglen for et par dager siden. 

Artikkelen fortsetter under annonsen.
Annonse

- Da virket den oppvakt og i god form. Etter normalen blir hegrene flygedyktige rundt 20. juli og forlater redet for godt. Denne var tydeligvis ikke helt klar enda, men i og med at den torsdag var både sky og oppførte seg «normalt», lot jeg den være inntil videre, forteller han.

Han tok lørdag formiddag kontakt med en fugleekspert og fikk klar beskjed etter at han hadde forklart oppførselen til hegra på Leireveien.

- Syk og utarmet
- Han var klar på at denne fuglen var syk og utarmet. Ung-hegrer er flygedyktige på denne tiden av sommeren og klarer seg godt selv. Denne er tydelig utarmet og syk etter din beskrivelse, og jeg sender en fra fallviltgruppa for å se til den igjen, sa han.

Helge Bentsen kom kort tid etter og så fort at hegra var i svært dårlig form. Han bestemte seg fort for å gjøre slutt på fuglens lidelser.

Etter at hegra var avlivet undersøkte han fuglen, og hegra viste alle tegn på å være utarmet. 

- Den har ikke vekt i det hele tatt. Jeg har sjeldent sett en slik utarmet fugl, og denne hadde ikke klart seg mye lenger. Det er brutalt, men slik er naturen, sa han og pakket med seg fuglen for destruering.

Fakta (Wikipedia): 
Hovedsakelig lever hegren av fisk som den fanger med nebbet, som regel 10–25 centimeter lang, men av og til også større fisk opp mot 500 gram og ål opp til 60 cm, som kan være vanskelige å svelge. Den eter også krepsdyr, krabber, små skilpadder, bløtdyr og mindre fugler, for eksempel måseunger, og til og med små pattedyr. 

Arten jakter ved å stå stille i vannkanten og vente på et bytte, for så lynraskt å strekke fram den lange halsen og gripe byttet med det lange nebbet. Og arten kan jakte etter mat opp mot 23 timer i døgnet. Noen steder eter de i regulære økter som er regulert av tidevannet. Voksne individer trenger normalt 330–500 gram fisk i døgnet.

Fuglene er normalt sky. De samler seg i hekkekolonier på opptil 50 par i hekketiden, av og til sammen med storker og ibiser med mer. Slike kolonier kan telle flere hundre par, men hegrekolonien teller sjelden mer enn ti–tolv reder av den grunn. 

Arten er monogam og danner par som trolig varer kun en sesong. Den bygger vanligvis redet høyt oppe i store trær, men kan også legge redet på en berghylle. De samme redene kan bli brukt år etter år. Redet bygges av kvister, lyng og gress og lignende. De måler normalt omkring 50 centimeter i diameter, men reder på en meter er ikke uvanlige, både i bredde og høyde. Det bygges av hunnen, som regel i toppen av høye trær - ofte 25–50 meter over bakken.

Helge Bentsen i fallviltgruppa Søgne kommune var ikke i tvil om at denne fuglen var syk og måtte avlives. (Foto: Nicolai Prebensen)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no